Hav, fisk og internasjonal politikk

I et geopolitisk perspektiv er Norge fremfor alt et havland, langt mot nord. Vår velferd bygger i stor grad på havnæringene. Utviklingen i havretten har gitt kyststatene råderett over naturressursene ut til 200-milsgrensene i vann og ut til kontinentalsoklenes yttergrenser på havbunnen.

Dette har Norge kommet godt ut av: De norske havområdene på den nordlige halvkule strekker seg over 3000 kilometer fra Nordsjøen til Polhavet og utgjør over to millioner km2 havoverflate (2 031 734 km2) – 5,3 ganger større enn kongerikets landareale.

Havlandet Norge ligger fremfor alt i Arktis – over 80 prosent av havarealet ligger nord for polarsirkelen.

Mange grenser

Mens det norske landterritoriet grenser til tre land – Russland, Sverige og Finland – grenser våre havområder til syv: Russland, Grønland, Island, Færøyene, Storbritannia, Danmark og Sverige. Ikke bare er havområdene større enn landterritoriet, vi har også flere og lengre grenser med andre land og dermed også flere naboforhold å håndtere.

Dette er viktig ikke minst i forhold til fiskeriforvaltningen, da våre største fiskebestander er delt med andre land og/eller med internasjonale havområder som Smutthullet i Barentshavet og Smutthavet i Norskehavet.

Global aktør

Som en global aktør innenfor fiske og akvakultur er Norge for tiden på ca 10 plass i fangst, cirka nummer seks innen akvakultur og cirka nummer to som eksportør, målt i verdi.

Som fiskerinasjon står vi i en særstilling: vi har store ressurser og en stor akvakulturnæring og dermed en stor produksjon av sjømat, men en liten befolkning og dermed et lite hjemmemarked. Næringen er således avhengig av å eksportere det meste av produksjonen. I et globalt perspektiv er det få land i samme situasjon. De fleste store fiskerinasjoner har også en stor befolkning og slik også et stort hjemmemarked.

Internasjonalt samarbeid

At de fleste av våre store fiskebestander er delt med andre land krever et omfattende internasjonalt samarbeid.

Årlig gjennomføres det et 20-talls forhandlinger og konsultasjoner med andre land om spørsmål rundt forvaltning levende marine ressurser. Norge har bilateralt samarbeid med Russland, EU, Færøyene, Grønland og Island.

Vi deltar også i en rekke regionale organer, som Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC), samarbeidet under Konvensjonen om bevaring av levende marine ressurser i Antarktis, Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen NAMMCO, med flere. På globalt nivå deltar vi i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen og i flere fora i FN, herunder FAO sin Fiskerikomite COFI. Det er også årlige konsultasjoner med Canada og USA.

Nye kjøreregler

I løpet av de siste par tiårene skjedd en omfattende utvikling i det institusjonelle rammeverket for ressursforvaltningen. Globale og regionale kjøreregler legger nå tunge føringer på hvordan en driver forvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå. Flere arenaer i FN-systemet er sentrale her og føre-var tilnærmingen og økosystembasert forvaltning har fått stor betydning. En hovedutfordring er imidlertid fremdeles selve gjennomføringen av slike kjøreregler. Blant annet har vi fremdeles et omfattende ulovlig fiske og en tredjedel av verdens fiskebestander er overbeskattet.

Utfordringer

Når det gjelder handel og markeder har utfordringene for eksportnasjoner som Norge tradisjonelt vært knyttet til toller og tariffer som fordyrer produktene i markedene. Dette er et felt i endring og viktige handelspolitiske tema er også sporing av produkter tilbake til opprinnelsessted, ulike former for merking og subsidier som bidrar til uønsket overkapasitet. De handelspolitiske utfordringene  handler derfor nå i stor grad om ikke-tariffære handelshindre.

Nordvendt

Norges geopolitiske stilling er definert av store havområder og rike ressurser langt mot nord. Dette er grunnlaget for vår fiskerinæring.

Næringen lever med en situasjon som krever navigasjon i et komplisert farvann: på den ene siden krever delte ressurser internasjonalt samarbeid om forvaltningen av dem. På den andre siden krever adgang til markeder i andre land et vedvarende arbeid for å sikre markedsadgang. I tillegg er kjørereglene for det internasjonale arbeidet både på forvaltnings- og markedssiden er i stadig utvikling. En god forståelse av dette er grunnlaget for sikker navigasjon.