Fra varmt til verre på Svalbard

Publisert: 2. april 2019

En ny rapport oppsummerer og forklarer konsekvenser som de pågående klimaendringer på Svalbard påfører dyr og natur.
Milde og våte vintre gjør livet vanskelig for de hardføre artene på Svalbardtundraen. Regn på snø blir til is på bakken og danner et panser mot vegetasjonen som plantespiserne lever av. Det fine samspillet mellom artene på tundraen endres og dyrene dør. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

I rapporten fastslåes det at klimaet på Svalbard har blitt vesentlig oppvarmet de siste tiårene og det er heller ingen indikasjoner på at oppvarmingen vil avta i styrke. Klimaendringene skyldes både menneskeskapte faktorer og naturlige variasjoner.

Det er Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) som gir ut rapporten. MOSJ er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge og har en viktig funksjon i å fremskaffe et grunnlag for å vurdere om de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene nås.

Dataene som presenteres i rapporten kommer fra ulike institusjoner som utfører overvåking i Norge, og baserer seg på forskning innenfor atmosfæriske- og landbaserte studier. Forfatterne bak rapporten er forskere fra Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt.

Globale klimagasser

Stephen Hudson er medforforfatter i MOSJ-rapporten om klimaendringene på Svalbard og Therese Sigurdsen er MOSJ-koordinator, begge arbeider ved Norsk Polarinstitutt. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

– Endringene som vi beskriver er først og fremst drevet av globale utslipp av klimagasser. Forskrifter for Svalbard, som gjelder forbud mot tungolje som drivstoff i skip, og restriksjonene på snøscootertrafikk, bidrar til å redusere lokale effekter, men det er også viktig å få globale tiltak på plass for å bremse utslipp av klimagasser, sier medforfatter og forsker Stephen Hudson fra Norsk Polarinstitutt.

MOSJ har fokus på miljøinformasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. Det foregår derfor betydelig mer miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen enn det som inngår i MOSJ.

Videre benytter MOSJ et utvalg av sentrale indikatorer fra de ulike tematiske programmene og setter dem i sammenheng på tvers av fag og temaer. Det kan skape ny forståelse for sammenhenger mellom ulike typer miljøpåvirkninger og effektene i naturen.

Trenger forskning

– God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne indikatorarter som kan gi et typisk bilde av et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke, altså hvilke metoder som er best egnet. I tillegg trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer, forklarer MOSJ-koordinator ved Norsk Polarinstitutt, Therese Sigurdsen.

– Overvåkning av klimaendringene og effektene på Svalbard er nødvendig for å evaluere de nasjonale miljømålene i tiden fremover. Dette er særlig viktig siden klimaendringene i norsk del av Arktis er langt større enn det globale gjennomsnittet, understreker hun.

Lignende saker