Forskningsskipet «Kronprins Haakon» kom hjem til Tromsø
Publisert: 22. mai 2018
Norges nye forskningsskip, «Kronprins Haakon», kan bryte seg gjennom isen og gå lengre nord og sør enn andre norske forskningsfartøy i historien. I dag ble skipet vist frem i Tromsø, før ferden går videre nordover til drivisen ved Svalbard.
I dag ble Norges nye isgående forskningsfartøy, «Kronprins Haakon», vist frem for pressen i Tromsø. Det topp moderne skipet kom til Norge fra verftet i Italia på nyttårsaften, og har oppholdt seg på Vestlandet for ferdigstilling, før det seilte nordover til Tromsø før helga.
– «Kronprins Haakon» er en framtidsrettet plattform som vil ta norsk polarforskning mange steg videre, sa en tydelig stolt direktør, Ole Arve Misund, fra Norsk Polarinstitutt.
«Kronprins Haakon» eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet og største bruker blir UiT Norges arktiske universitet. Også forskninga i regi av Framsenteret vil dra stor nytte av det nye skipet.
Skal overvåke miljø- og klimatilstanden i havområdene
Hjemmehavna til «Kronprins Haakon» blir Tromsø, men i store deler av året vil skipet være på forskningstokt for å overvåke og berette om miljø- og klimatilstanden i våre hav, både i Arktis og Antarktis.
Fartøyet blir et flytende laboratorium og en forskningsplattform med det ypperste av teknologisk utrustning, og et viktig tilskudd til den eksisterende flåten av norske fartøy. Det er det første norske forskningsfartøyet som er bygget som en isbryter for å takle svært krevende isforhold gjennom hele året.
Nye muligheter
Direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet vektlegger skipets mulighet til å tenke annerledes når det gjelder forskningsprosjekter.
– Nå starter en ny æra for oss. Dette betyr at kan gå i områder med is store deler av året – det kunne vi ikke før. Og skipet har utstyr som gir oss muligheter vi ikke hadde før. Nå gleder vi oss til å starte samarbeidet med de andre institusjonene, der vi kan jobbe side om side om prosjekter, sier hun, og nevner krilltokt, bestandsforskning i nord og tokt i Sørishavet der verneområder skal utredes.
Første forskningstokt i regi av prosjektet «Arven etter Nansen»
Første tokt er beregnet til i august i år i forbindelse med det nasjonale forskningsprosjektet «Arven etter Nansen», der ti institusjoner samarbeider om studier i det nordlige Barentshavet opp mot iskanten.
– Med båten får vi også den nødvendige infrastrukturen som skal til for å drive forskning i Antarktis og Arktis, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet,Anne Husebekk.
Men før skipet skal ut i forskningens tjeneste, skal den testes ytterligere, og allerede i dag går ferden videre nordover til drivisen ved Svalbard for å teste isbryterstyrken. Senere i år blir det både skipsdåp og Åpen båt, og muligheter for interesserte å komme ombord.
