Deltakende institusjoner:
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Norges arktiske universitetsmuseum (UiT).
Finansiering:
FRAM -Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.
Varighet:
3 år (2022 – 2024)
Den atlantiske villaksen representerer en svært viktig ressurs for den samiske befolkningen og er grunnlag for elvesamisk kultur både på norsk og finsk side av Tanavassdraget. For mindre enn 25 år siden hadde Tanaelva den største bestanden av vill atlanterhavslaks i verden. Siden da har fangstene gått drastisk ned fra 250 tonn i 2001 til 35 tonn i 2020, noe som gjorde at det ikke ble åpnet for fiske i Tanavassdraget i 2021 og 2022.
De fleste forskere har pekt på overfiske som den viktigste årsaken til bestandskollapsen, mens noen peker på at antatt økt press fra predatorer også har bidratt til nedgangen. Det er ingen tilsvarende tegn til nedgang i laksebestandene øst og vest for Tana.
I disse vassdragene fiskes det kun med stang (sportsfiske), mens tradisjonelle garnbaserte metoder (stengsel, garn og drivgarn), i tillegg til sportsfisket, utgjør en betydelig del av det lokale fisket i Tanavassdraget. Vassdraget er også grunnlag for den unike elvesamiske kulturen med en rik kulturarv der lokal og tradisjonell samisk kunnskap om vassdraget står sentralt.
Mangfoldet av grupper, fiskemetoder, kunnskapstyper og interesser knyttet til Tanavassdraget gjør det derfor spesielt utfordrende å forvalte tanalaksen på en bærekraftig måte.
Laksefisket i Tanavassdraget har siden 1973 vært regulert gjennom bilaterale avtaler mellom Norge og Finland, og den gjeldende avtalen trådte i kraft i 2017. Avtalens formål er å verne bestander av anadrome laksefisk slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Tana-avtalen gir derfor detaljerte bestemmelser om redskapsbruk, fisketider etc. En del av avtaleverket legger til grunn at også lokal og tradisjonell kunnskap skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen.
Det overordnede ansvaret ligger hos en norsk-finsk forvaltningsgruppe bestående av begge lands miljømyndigheter, samt lokale representanter fra begge sider av elva. Forvaltningsgruppa får faglige innspill fra en norsk-finsk forskningsgruppe der mandatet er å vurdere bestandsstatus og bestandsutvikling (inkludert gjenoppbygging) samt påvirkning fra fiske. Rådene fra gruppa er basert på tilgjengelig kunnskap fra for eksempel fisketellinger, fangstatistikk og lokal kunnskap.
Forvaltningen utfordres imidlertid av mange ulike interessegruppene. Blant annet mellom lokale rettighetshavere som kan fiske med stengsel, driv- og settegarn og stangfiskerne, mellom fiskere i nedre og øvre deler av vassdraget, mellom etniske grupperinger (samer og nordmenn) osv. Interessegruppene har ofte ulike oppfatninger om hvordan vassdraget skal beskattes og forvaltes. Tanavassdraget representerer derfor et komplekst sosioøkologisk system som gjør forvaltningen av tanalaksen svært utfordrende.
Hovedmålet med Tanaprosjektet er å koble vitenskapelig og samisk tradisjonell økologisk kunnskap for å gjenoppbygge og bevare tanalaksen og den samiske kulturen. Prosjektet inneholder tre arbeidspakker som representerer hver sine delmål for prosjektet; 1) utvikle en mer bærekraftig vei fra toppstyrt forvaltning til medforvaltning, 2) implementere betydningen av predasjon i forvaltningen og 3) utvide ressursforvaltningen fra enkeltart- til økosystemforvaltning.
Den første arbeidspakken tar utgangspunkt i et fundamentalt problem knyttet til bærekraftig forvaltning: hvordan få forskjellige interessegrupper med ulike synspunkter og interesser til å samarbeide om naturressursforvaltning? En interessegruppe kan bli definert som aktører med spesifikke interesser og som er berørt av og/eller kan påvirke beslutninger. Analyser av sosiale nettverk har blitt et nyttig verktøy for å kartlegge interessegrupper. En slik tilnærming kan synliggjøre relasjoner mellom og innad i grupper, identifisere innflytelsesrike individer og grupper og i hvilken grad relasjoner påvirker informasjonsflyt, atferd og beslutninger.
De fleste forskere mener overfiske er den viktigste årsaken til kollapsen i tanalaksen, mens mange lokale fiskere skylder på økende predasjon. Den andre arbeidspakken har som mål å bruke predasjon fra gjedde og ørret som en ‘case’ for hvordan vitenskapelig, lokal og samisk kunnskap kan integreres for å øke kunnskapen om predasjon, samt sikre legitimiteten om predasjonens betydning i forvaltningen av tanalaksen.
Nåværende Tanaavtale mellom Norge og Finland legger opp til en adaptiv kunnskapsbasert forvaltning av de ulike laksebestandene i vassdraget. I dette systemet søker en å gjenoppbygge laksebestandene ved hjelp av modellverktøy som er ensidig basert på laks og konsekvensene av å endre fiskeeffektivitet som parameter. I den tredje arbeidspakke foreslår vi derfor å utvide den relativt enkle laksefiskemodellen med økosystemfaktorer som predasjon og konkurranse. Dette vil gjøre det mulig å kvantifisere effekten av ulike forvaltningsbeslutninger, for eksempel effekten av regulering av fiske i varierende grad opp mot beslutninger som går på kontroll av predasjon. Et slikt verktøy vil gi en unik mulighet til å avveie ressursbevaring (gjenoppbygging) og sosioøkonomiske behov (fangst).
Martin-A. Svenning (NINA, prosjektleder), Camilla Brattland (UiT/TMU), Marius Warg Næss (NIKU), Bård-Jørgen Bårdsen (NINA) og Morten Falkegård (NINA)
Project summary
Less than 25 years ago the River Tana supported the largest wild Atlantic salmon stock in the world and was of particular importance to the Sámi people. The catches had decreased drastically from 250 tons in 2001 to 35 tons in 2020, resulting in a fishing closure in 2021. Scientists have pointed to overexploitation as the leading cause of the salmon decline. At the same time, Sámi and local fishers claim that an increase in riverine predation pressure has caused the stock collapse.
In the vicinity of the Tana river, several small- and middle-sized rivers are exploited only by sportfishing, showing no significant declines in salmon stock abundances. The salmon fishery in these rivers is rod-based only, while traditional gillnet-based methods (weirs, nets, and driftnets) represent a significant part of the local fishery in Tana. In addition, on the Finnish side, there are several groups with inherited rights. The overall diversity of groups and interests adds to the management complexity and underlines the challenges involved in sustainably managing the Tana salmon resource.
The management of Tana represents a nested hierarchy with Norway and Finland at the top and a sub-division of several official and informal units such as counties, municipalities, and settlements. Additionally, several competing interests consisting of e.g., ethnicity (Samis vs Norwegians and Finns) and different types of fisheries (e.g., locals vs tourists), makes the Tana river a complex socio-ecological system where management failures can stem from the lack of full integration of social considerations in resource management plans. Comparative evidence has shown that a lack of coordination may lead to the non-sustainable use of common-pool resources such as salmon in Tana. The level of trust between local stakeholders, researchers, and managers has plummeted to the point that the local stakeholders have stopped participating in the ongoing management processes that aim to establish criteria and principles for reopening the salmon fishery. Thus, there is an urgent need to develop an adaptive co-management protocol that ensures ecologic, economic, and cultural sustainability of the Tana river as a socio-ecological system. Tana has a limited geographical extent and consists of few stakeholders and interest groups. Yet, the Tana socio-ecological system is an essential resource for culture and livelihood in the Arctic and contributes to making the management of salmon a contentious issue. Nonetheless, Tana’s complexity, differences in opinions, and conflicting user interests make it an ideal model for studying common-pool resource systems in general. The knowledge acquired through studies in Tana has enormous potential for understanding and thus also solving problems in other more unmanageable systems such as, e.g., international fisheries.
Management measures introduced to conserve Atlantic salmon usually include specific biological objectives such as maintaining conservation spawning requirements. However, modern conservation principles recognize that Indigenous and Local Knowledge (ILK) can benefit existing conservation policies and practices. This project includes ILK in ecological research and management to improve the conservation prospects for one of the world’s largest Atlantic salmon rivers. Inclusion of ILK requires establishing a protocol for adaptive co-management that integrates Sámi and local knowledge with scientific knowledge. Such a protocol should provide a multi-objective decision-making tool bridging knowledge systems and contrasting beliefs to ensure the sustainability of the Tana salmon and the Sámi culture in a period of profound anthropogenic impacts.
