Forståelse av og tilpasning til miljøer som nå endres innenfor et menneskes levetid, krever mer enn naturvitenskapelige metoder, fordi tradisjonell vitenskapelig overvåking ofte ikke fanger opp lokalsamfunns nyanserte erfaringer. Vi har undersøkt den rike lokale kunnskapen til innbyggerne på Svalbard.
Av Ann Eileen Lennert, Espen Viklem Eidum og Linn Bruholt // UiT Norges arktiske universitet
Prosjektene SVALUR and Catchment 2 Coast understreker viktigheten av å kombinere ulike folkeforskningsmetoder og brukte derfor både spørreundersøkelser, fokusgrupper, intervjuer og kognitiv kartlegging. Resultatet var 750 observasjoner over hele Svalbard. Disse observasjonene, både nåtidige og historiske, ga dyp innsikt i miljøendringer. De var mangefasetterte og relasjonelle og supplerte de vitenskapelige dataene med en mer helhetlig forståelse av endringene.
* Disse figurene omfattes av lisensen Creative Commons Attribution 4.0 International.
Isbreen som munnet ut i elva, har trukket seg så mye tilbake at elva ikke lenger renner ut i innsjøen. Det betyr at røya der har blitt stasjonær, siden den ikke kan komme seg fra innsjøen tilbake til havet.
Ved hjelp av Maptionnaire, en elektronisk kartbasert plattform som gjør det mulig for privatpersoner å dele sin kunnskap, gjorde Svalbard-beboere observasjoner om endrede årstider, våtere klima og miljø, permafrosttining og -forstyrrelser, mikroklimaer, endringer i dyrearter og -utbredelse, havis og revner. De reflekterte over bevegelsene sine, sikkerhet og vinterreiseruter som endres fra dag til dag, eller de delte personlige refleksjoner over hvordan landskapet har endret seg. Kunnskapen de delte, knyttet sammen vær, økosystemer, fauna og landskap på en helhetlig måte gjennom erfaringer.
Kystlinjen endrer seg hele tiden. Hver gang jeg er ute og padler, har den forandret seg.
Kognitive kart gir et fugleperspektiv over dataene og gir en tydelig visualisering av den dype miljø- og systemforståelsen de som bor og ferdes på Svalbard, har, og hvordan de knytter sammen, forstår og oppfatter variasjonene og endringene de registrerer. I kartene ble de innsamlede observasjonene transformert fra individuelle observasjoner til et mer generelt sett av sammenflettede miljøforhold.
Luften føles annerledes. Før var den tørrere, nå lukter den annerledes.
Observasjonene avslørte også et nettverk av ruter som illustrerer infrastruktur og geografiske muligheter som kan bidra som ressurser for naturvitenskapelige prosjekter. Disse nettverkene av observasjoner kan også bidra til å identifisere viktige overvåkingsbehov knyttet til transport, sikkerhet og velferd.
Isbreen her har endret seg betydelig de siste ti årene. Og vi må hele tiden se etter nye måter å reise på i dette området.
Ikke minst fikk studien oss til å se nærmere på vår rolle som forskere, og spørre oss selv om overvåkingen og forskningen vi gjør på Svalbard, er synlig, tilgjengelig og relevant for de som bor der. Oppfyller den behovene innbyggerne identifiserer, spesielt med hensyn til sikkerhet og mobilitet?
Likevel mener vi at det er store muligheter for å øke relevansen og inkluderingen av folkeforskning i langtidsovervåking av miljøendringer. Helhetlig innsikt og observasjoner byr på rike muligheter når det gjelder å tette de mange kunnskapshullene som finnes i dagens langtidsovervåking, samtidig som det gjør overvåkingen relevant og meningsfull for lokalsamfunnet.
Les mer:
Lennert AE, van der Wal R, Zhang J, Hausner VH, Murguzur FJM, Miles MW (2023) Rich local knowledge despite high transience in an Arctic community experiencing rapid environmental change. Humanities and Social Sciences Communications 10: 782. https://www.nature.com/articles/s41599-023-02310-9