FN sitt tiår for havforskning og Arktis: internasjonalt samarbeid under press

I disse dager deltar 1200 representanter fra 49 land på Arctic Science Summit Week (ASSW). 400 er samlet her i den arktiske hovedstaden, mens de øvrige følger konferansen digitalt. Dette er en årlig konferanse som er viktig rolle for det internasjonale forskningssamarbeidet i Arktis.  Årets konferanse er preget av at Russland ikke lenger er velkommen i det gode selskap. Nordområdene, som i mange år har vært nokså uberørt av et stadig høyere spenningsnivå mellom øst og vest, påvirkes nå av det som skjer rundt oss.

Med bakgrunn i Norges og EUs sanksjoner, har UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd som felles vertskap for ASSW besluttet å utestenge representanter for russiske institusjoner, bedrifter og organisasjoner.

Internasjonalt samarbeid er viktig

Et av de mest talende bilder på hvordan klimaendringene påvirker oss, er det minkende isdekket i Polhavet. Dette har også globale konsekvenser, blant annet ved at værsystemer påvirkes og at nye handelsveier åpnes. Disse og andre endringer kan bare forstås gjennom internasjonalt forskningssamarbeid som er i stadig utvikling i nord. Den internasjonale komiteen for arktisk forskning IASC ble etablert i 1990 og omfatter et 20-talls land. ASSW, i praksis en serie møter om ulike arktiske forskningsspørsmål, organiseres på vegne av IASC. En annen viktig organisasjon er Det internasjonale rådet for havforskning, ICES, som ble opprettet allerede i 1902 og som har vitenskapelig rådgivning om havforvaltning til landene rundt nordatlanteren som misjon. Et nylig etablert forskningsministermøte avholdes hvert annet år, og Arktisk råd sine arbeidsgrupper er også i noen grad vitenskapelig baserte. Alt dette utgjør elementer i ASSW.

Havforskningstiåret

Drivkraften bak tiåret for havforskning er de 17 bærekraftsmålene som FN vedtok i 2015. Disse skal bidra til at verdenssamfunnet har en bærekraftig vekst frem mot 2030. Dette er uttrykt gjennom en serie ambisjoner for samfunnsmessig nytte av tiåret, så som rene og godt forvaltede hav. Det er også en ambisjon at alle skal ha tilgang til informasjon og kunnskap om havene og at den allmenne kunnskapen om hav skal være betydelig styrket.  Disse ambisjonene er tenkt nådd gjennom blant annet et globalt digitalt atlas for havene og et globalt system for havobservasjon. Dette omfatter også samfunnsfag som økonomi og jus i begrepet «havforskning» og ikke bare naturfag.

Tiåret og Arktis

Norge er en av verdens ledende havforskningsnasjoner. I en studie av den globale innsatsen innen havforskning er Norge det landet med flest havforskere i forhold til innbyggertallet. Norsk havforskning kan derfor bidra til virkeliggjøringen av ambisjonene for samfunnsmessig nytte av tiåret. Dette gjelder fremfor alt i Arktis og Antarktis, der vi har fremragende ekspertise og infrastruktur. Tiåret er derfor en sterk motivasjon til ytterligere satsing på marin forskning i våre nordområder. Over 80% av norske havområder på den nordlige halvkule ligger nord for polarsirkelen. Disse områdene rommer både store naturverdier som må ivaretas og naturressurser som er grunnlaget for næringsliv og bosetting. God og bærekraftig forvaltning av disse ressursene krever dyp forståelse av ressursene og økosystemene de er en del av.

Vekst

Fiskeriene i nord allerede er godt utnyttet og forvaltet. Vi vil se ytterligere vekst innen akvakultur og nye næringer som mineralutvinning, vindkraft og marin bioprospektering vokser frem. Også bruk av havene som transportveier vil øke. Vi er rimelig sikre på at klimaendringene vil gjøre seg mer gjeldende utover i århundret, en utvikling som samfunnet må tilpasse seg og som krever kunnskap. En økende bruk av havene krever også at vi mer enn før må se på helheten i bruken og samlet belastning på økosystemene. Vi må legge økosystemenes samlede bæreevne til grunn i havforvaltningen, også på tvers av landegrenser. Vi trenger videre nytenkning rundt digitalisering og bruk av ny teknologi både i forskning og forvaltning.

I et geopolitisk perspektiv er nordområdene Norges fremste interesseområde. Slik sett er vitenskapelig kunnskap og forståelse av egne havområder og ressurser er også en viktig politisk valuta. Tiåret er en gyllen anledning til å virkeliggjøre større ambisjoner for den marine forskningen i nord, der vi lar FN sine bærekraftsmål være styrende for innretningen på forskningen.