Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse utført av NINA viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.
Av Jørn J. Fremstad, NINA
Rovdyrpolitikken og konsekvensene av den får stor oppmerksomhet i det offentlige rom. Reportasjer om sauer med avrevne lemmer og jur, fortsatt i live, vekker sterke reaksjoner både i nasjonale og lokale medier. Det samme gjør bilder av skutt ulv eller jervunger avlivet i hiet.
Trussel mot livet på bygda
I debatten om store rovdyr hevdes det gjerne at konflikten dreier seg om motsetninger mellom by og land. Da ser vi for oss at folk på bygdene opplever at ulv og de andre rovdyra truer deres livsstil og kultur. Det gir noen jegere og beitebrukere gode grunner til å være skeptiske, for eksempel til forvaltningen og kunnskapen den er basert på.
Hovedkonflikten dreier seg ofte om at rovdyr dreper elg og annet hjortevilt, og gjør skade på husdyr som sau og rein. Samtidig kan de drepe hunder. Motsatt ser vi for oss at folk i byene er lite berørt av rovdyr, og at de på et slikt uforpliktende grunnlag liker at vi har store rovdyr her i landet.
Sammenligner med Sverige
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført undersøkelser om folks holdninger til store rovdyr jevnlig siden 2010. De viser at andelen av befolkningen som er positive til rovdyr er nokså stabil. Metoden som er brukt gjør at gjør at resultatene kan sammenlignes med liknende undersøkelser fra Sverige. Mye er likt i de to landene, men rovdyr har enda større oppslutning i Sverige.
Målingen fra 2023 viser at ideen om at store rovdyr skal finnes i Norge har større oppslutning enn tanken på ha dem i naturen der vi selv bor. Men i begge tilfeller svarte deltakerne i undersøkelsen oftere «liker» og «liker godt», enn «misliker» og «misliker sterkt», på spørsmålene om rovdyrenes tilstedeværelse. Også på mindre steder er det mer vanlig å like enn å mislike store rovdyr.