Flere tusen år gammel gjørme skjulte havissvar

– Våre resultater styrker klimarapportenes konklusjoner om at menneskeskapt oppvarming påvirker smelting av havisen i Arktis, sier havforsker Katrine Husum fra Norsk Polarinstitutt.
Havisen i Arktis smelter mye mer hver sommer enn den legger på seg vinterstid. En ubalanse, som går i minus for havisen.

Siden 1979, da havismålingene startet i Polhavet, er sommerisen redusert med hele to tredeler.

Fremtidsprognosene er heller ikke spesielt lystige; forskere anslår at sommerhavisen i Arktis kan forsvinne innen 2030. Vinterisen, som normalt vil vokse i utbredelse og tykkelse når det går mot høst og kaldere dager, vokser heller ikke som den gjorde tidligere.

Tilbake til siste istid

Årsaken til smeltingen er den globale oppvarmingen som skjer omtrent dobbelt så raskt i Arktis som i andre steder på kloden, og som er bredt dokumentert via forskning og fortalt om av FNs klimarapporter.

Disse endringene skaper nye livsbetingelser for natur og mennesker, og skjer så raskt at flere dyr ikke har muligheten til å tilpasse seg, som isalger, ismåke og isbjørn.

Men hvordan så havisen ut i Arktis om vi går flere tusen år tilbake i tid? Og kan dagens klimaforskere dra nytte av kunnskap om fortidens isforhold?

Sammen med forskerkolleger ved en rekke norske institusjoner har havforsker Katrine Husum undersøkt marine sedimentkjerner, hentet opp fra havbunnen i det nordlige Barentshavet, og som tar oss flere tusen år tilbake i tid.

I denne gråbrune gjørmen finnes rester etter ørsmåe alger og plankton som gjør det mulig for forskerne å rekonstruere fordums havisutbredelse.

Forskerne fant tydelige spor av sesonghavis, helt tilbake til siste istid.

– Analysene våre viser at det kontinuerlig har vært sesonghavis nordøst for Svalbard siden siste istid, sier Husum.

DET NORDLIGE BARENTSHAVET De marine sedimentprøvene ble hentet opp i det nordlige Barentshavet. På bilde er forskningsskipet «Kronprins Haakon» på tokt i dette havområdet, vinteren 2021. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Havisen fikk vokse og smelte – uforstyrret

Den siste istid startet i Nordvest-Europa for godt og vel 100.000 år siden og varte frem til for cirka 12.000 år siden, da gikk vi inn i den mellomistiden som vi lever i nå.

Men selv om forskerne oppdaget at det også var sesongvariasjoner i fjern fortid, mener de det er store avvik mellom betingelsene som havisen eksisterte under da, kontra de siste tiårene.

Den gangen, for flere tusen år siden, fantes ikke menneskeskapte faktorer som trigget smelting av havisen. Industrialiseringen og klimagassene (CO2) som fulgte med det, tilhører den moderne tida vi lever i nå.

I fortida fikk havisen utvikle seg i en naturlig rytme. Den smeltet om sommeren, og la på seg igjen om vinteren, uten å gå i minus.

Fortsatt eksisterer havisen i en naturlig syklus med smelting og vekst, men nå utsettes den også for et ytre press grunnet global oppvarming.

– Undersøkelsene våre indikerer at dagens havis-situasjon ligner på isforholdene rett etter siste istid, men forskjellen er at havissituasjonen nå ikke kan forklares utelukkende med naturlige drivkrefter fra atmosfære eller hav, sier Husum.

Styrker klimarapportenes konklusjoner

Oppvarmingen av kloden har en forsterkende effekt på havissmeltingen; når isen smelter blir havet mørkere, som betyr mindre tilbakestråling av varme i atmosfæren, i stedet varmes havet ytterligere opp. Den arktiske havisen eksisterer under sterkt press fra flere hold.

Hvorfor er kunnskap om fortida viktig for dagens klimaforskere ?

–  For å forstå dagens havissituasjon er kunnskap om fortidsklima nødvendig. Slik kan vi sammenligne funn over tid, som i neste runde gir oss økt forståelse av prosesser som påvirker havisen, svarer Husum.