En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.
Av Jan Arne Stokmo, NINA
Jerv tar sau og tamrein på utmarksbeite i Norge, og det fører til konflikter. Forvaltningen er avhengig av presis kunnskap for å kunne ivareta beitedyr og jerv på en god måte.
Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i et prosjekt studert hvordan tetthet av jerv henger sammen med tap av sau i Norge. De har også sett på hvilken effekt felling av jerv har å si for totaltapene og endringer i tapene i årene etter uttaket.
Forskerne tar ikke stilling til hvor mange jerver vi skal ha eller hvordan de forvaltes. Dette er opp til politikerne. I dette studiet ser vi kun på hvordan faktorer relatert til jerv påvirker tap av lam basert på tilgjengelige data.
Ikke uventet svar
Jerven tar i hovedsak lam. I analysene brukte forskerne derfor tall på antall lam sluppet på beite, og på årlige tap av lam på beitelagsnivå, hentet fra Organisert beitebruk.
De brukte også kart som viser tetthet av jerv i de ulike beitelagene, produsert av prosjektet RovQuant, som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Når vi koblet sammen dataene, så vi ikke overraskende at tapene av lam i beitelagene økte når tettheten av jerv gikk opp, sier Inger Maren Rivrud, forsker i NINA.