Et kystbarometer for å balansere blå vekst for Nord-Norges fremtid

Publisert:

Vekst i den blå økonomien vil forandre menneskelig aktivitet, biologisk mangfold og økosystemfunksjoner – og dermed påvirke både kystøkosystemer og kystsamfunn. Formålet med Kystbarometeret er å bidra til å finne en god balanse mellom vekst, miljøvern og velferd for lokalsamfunn.

To spekkhoggere beiter nær en sildebåt utenfor Skjervøy. Foto: Emma Vogel / UiT Norges arktiske universitet
Av Emma Vogel, Vera Hausner og Anita Holmgren // UiT Norges arktiske universitet. Per Fauchald // Norsk institutt for naturforskning

Fremvoksende marine næringer vil også påvirke lokale sosiale systemer, inkludert lønn, sysselsetting og andre sosioøkonomiske forhold, og omforme hvordan samfunn verdsetter og er avhengige av sine kystøkosystemer. Dermed forventes blå vekst å føre til betydelige, langvarige endringer i kystsamfunn og økosystemer.

For å håndtere bærekraftsutfordringene disse transformasjonene kan by på, er det viktig å undersøke dem gjennom en sosioøkologisk systemlinse. Ved å fremheve at kystsamfunn og økosystemer er gjensidig avhengige, og sammenkoblet på komplekse, dynamiske måter, legger vi også vekt på potensialet de har for å tilpasse seg.

Globalisering, industriell utvikling, blå vekst og klimaendringer – kystsamfunn over hele verden står overfor betydelige endringer. Det er viktig å forstå disse endringene og navigere mot en bærekraftig fremtid. Kystbarometeret gir et unikt, kontekstspesifikt perspektiv for å overvåke og evaluere Nord-Norges kystbærekraft i en tid med rask blå vekst. Ved å integrere samfunns- og naturvitenskap undersøker Kystbarometeret hvordan den blå økonomiens ekspansjon påvirker økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraftsmål. Ved hjelp av ulike datasett utvikler barometeret ni bærekraftindekser for 81 kystkommuner i Nord-Norge.

Tradisjonelt har bærekraft blitt presentert som tre ulike ting: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. De tre formene for bærekraft er imidlertid avhengige av hverandre: Sosial bærekraft avhenger av et bærekraftig miljø, og for å oppnå økonomisk bærekraft er vi avhengige av både sosial bærekraft og et bærekraftig miljø. Det kan derfor være bedre å presentere de tre formene for bærekraft som elementer som bygger på hverandre.
De ni bærekraftsmålene i Kystbarometeret kan plasseres langs de tre bærekraftsdimensjonene. Med klokken fra kl. 2: rent hav, biologisk mangfold, karbonlagring, matproduksjon fra akvakultur, matproduksjon fra fiskeri, turisme, stedstilhørighet, lokale fiskerier og sysselsetting og økonomi. Diagrammer fra Kystbarometeret (https://kystbarometeret.no)

Nord-Norge står i fremste linje i utviklingen av den marine sektoren og gir et verdifullt perspektiv for å forstå kompleksiteten i blå vekst. Regionen har dype kulturelle, sosiale og økonomiske bånd til havet og er avhengig av marine ressurser, som er en integrert del av regionens livsgrunnlag og økonomi. Etter hvert som marine næringer som akvakultur, fiske, naturbasert turisme og energisektorer vokser, er Nord-Norge et interessant case for den som vil studere de mangefasetterte virkningene av denne ekspansjonen. Regionen vil måtte ta mange kunnskapsbaserte beslutninger for å sikre at denne utviklingen og veksten er bærekraftig.

Saltstraumen. Foto: Erling Svensen
Kart fra Kystbarometeret som viser tre av de ni bærekraftsmålene, og i hvilken grad hvert mål nås i de 81 kommunene som dekkes av barometeret. Mer informasjon om hvordan indikatorene beregnes, finnes på kystbarometeret.no. Skjermdumper fra Kystbarometeret (https://kystbarometeret.no)

Å sikre bærekraftig utvikling er en kompleks utfordring. Bærekraft er i sin kjerne en moralsk rettesnor som sier at vi skal forsøke å oppfylle våre egne behov uten at det går ut over miljøets, andre nålevende menneskers og fremtidige generasjoners muligheter til å få oppfylt sine. Men å oversette denne moralske rettesnoren til målbare indikatorer på bærekraft kan fremstå som uoverkommelig. Det krever en omfattende tilnærming som vurderer det intrikate samspillet mellom ulike samfunnsmål på flere nivåer. Man må for eksempel stille seg spørsmål som: Hvilken ressurs eller prosess er det som opprettholdes? Hvem skal den opprettholdes for? Hvor lenge skal den opprettholdes? Svarene på disse spørsmålene bidrar til å finne ut hvilke variabler som er relevante når vi skal konstruere målbare indikatorer. Når disse bærekraftsindikatorene er på plass, legger de ikke bare føringer for systematisk langsiktig overvåking, men også for beslutningstaking, ved at de gir kunnskap om hvilke tiltak som kan være nødvendige for å styrke bærekraften.

Kystbarometeret er et samarbeidsprosjekt som er skapt av lokalbefolkning og forskere i fellesskap for å sikre at bærekraft blir sett gjennom en nordnorsk linse. Forskere har samarbeidet tett med lokalsamfunnene for å utvikle ni bærekraftsindikatorer som er skreddersydd etter regionens unike kontekst. Forskningsgruppen som har tilpasset Ocean Health Index til nordnorske forhold, har hatt bakgrunn innen alt fra økonomi til bærekraft, fiskerivitenskap og marin økologi. Tilpasningen har resultert i ni lokalt relevante bærekraftsindikatorer: rent hav, biologisk mangfold, karbonlagring, matproduksjon fra akvakultur, matproduksjon fra fiskeri, turisme, stedstilhørighet, lokale fiskerier, sysselsetting og økonomi. Disse indikatorene er tett forbundet med FNs bærekraftsmål og nasjonal politikk, og gir lokalsamfunn, interessegrupper og beslutningstakere et godt rammeverk for å vurdere bærekraft og havhelse.

Kystbarometeret fungerer som en digital plattform med åpen tilgang, slik at brukerne kan utforske bærekraftstrender i 81 kystkommuner i Nord-Norge. Det legger til rette for en kunnskapsbasert offentlig diskusjon rundt retningen for den blå veksten i regionen. Tilgjengeligheten sikrer at lokalsamfunn, beslutningstakere og interessenter til enhver tid kan bruke dataene, slik at det fremmes en dynamisk tilnærming til bærekraftig utvikling.

Et viktig fokus for Kystbarometeret er å vurdere bærekraftig matproduksjon gjennom indikatorene matproduksjon fra akvakultur, matproduksjon fra fiskeri og lokale fiskerier. Akvakultur spiller for eksempel en viktig rolle i det økonomiske landskapet i Norges kystregioner, og har betydelig innvirkning på handel, sysselsetting og lokale økonomier. Kystbarometeret måler bærekraftig matproduksjon fra akvakultur ved å ta hensyn til faktorer som fôrbruk, rømning av fisk, lakselus og lokal forurensning. For eksempel er bærekraftig fôrbruk definert som fôrbruk som ikke har netto tap av næringsstoffer som kunne vært brukt til menneskelig konsum, og der alle ingrediensene er produsert på en bærekraftig måte. Ved å beregne disse underindikatorene gir barometeret et klarere bilde av bærekraftig matproduksjon på kommunalt nivå.

Det er viktig å forstå hvordan veksten i marine næringer påvirker havhelsen og former folks oppfatninger og prioriteringer når det gjelder nytten man har av kystøkosystemer. Etter hvert som marine ressurser blir stadig viktigere, blir koblingen mellom disse næringene og bærekraften i havet et globalt spørsmål. Kystbarometeret fungerer som en katalysator for bærekraftig utvikling ved å engasjere lokalsamfunn og tilby en lettfattelig oversikt over bærekraftstrender. Dermed blir det mulig for interessenter å ha kunnskapsbaserte samtaler om sine egne bærekraftsutfordringer og ta informerte beslutninger for fremtiden.

Kystfarvannene mottar avfall fra millioner av oppdrettslaks langs kysten. Foto: Erling Svensen

I Nord-Norge må man finne ut hvordan virkningene av den blå veksten skal håndteres. Da kan Kystbarometeret bidra med verdifull forståelse av kostnader og bærekraft. Denne kunnskapen er ikke bare til nytte for Nord-Norge, men er også noe andre regioner over hele verden som står overfor lignende utfordringer ved blå vekst i kystsamfunn, kan dra nytte av.

Les mer:

Kystbarometeret: https://kystbarometeret.no/

Øverst på siden er det en nedtrekksmeny som tar en videre til de ni bærekraftsmålene.

Les norsk utgave av Fram Forum 2025 i pdf-format

Secret Link