En flytende grønt arktisk campus

Den 3. februar holdt statsminister Jonas Gahr Støre sin nordområdetale på UiT Norges arktiske universitet.  Der fremhevet han blant annet viktigheten av kunnskap om og aktivitet i Arktis. Ikke minst i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv er vår tilstedeværelse og aktivitet i Arktiske områder særlig viktig, og siden februar har dette bare blitt viktigere. Det gjenspeiles også gjennom at NATO nå signaliserer økt tilstedeværelse i Arktis.

UiT har siden etableringen i 1972 vært en sentral aktør med forskningsaktivitet i nordlig Barentshavet og rundt Svalbard. Allerede i 1974 hadde UiT sine første forskningstokt til Svalbard, og har siden den gang hatt en økende aktivitet i området med særlig søkelys på forskning og utdanning av kandidater som skal bidra til en fremtidig forsvarlig utvikling og forvaltning av disse ressursrike områdene.

Ved etableringen av UNIS på 1990 tallet økte denne aktiviteten ved at studenter fra alle universiteter på fastlandet kunne reise til Svalbard og tilegne seg viktig kunnskap. Her har UiT og UNIS i alle år hatt et langvarig samarbeid om utdannings-, og forskningstokt med UiT sine forskningsfartøy.

Dagens fartøy

Alle norske forsknings-, og utdanningsfartøy har i dag fremdriftsløsninger som bruker fossilt brennstoff. Gjennomsnittsalderen på disse fartøyene er i dag 23 år. UiTs egen FF Helmer Hanssen, en ombygget tråler med isgående egenskaper fra 1988, er intet unntak. Fartøyet er planlagt skiftet ut fra 2026 etter å ha vært i drift for UiT siden 1992. Kunnskapsdepartementet har bedt UiT om å arbeide med planer for utskifting av dette fartøyet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe var nylig i Tromsø i forbindelse med 50-års jubileet til UiT. I sin tale under festmiddagen sa han at han ville jobbe for å systematisk prioritere UiT i fremtiden. Flere faktorer gjør at det nå er en gylden anledning for regjeringen å sette handling bak denne ambisjonen – og den beste måten å gjøre det på vil være å igangsette prosjekteringen av et nytt flytende grønt arktis campus.

UiT, i kompaniskap med NTNU og UNIS, ønsker derfor å utvikle et helt nytt og fremtidsrettet konsept som kan være med på å løse flere av Norges utfordringer, og som også setter oss i stand til å utdanne fremtidens havforskere og samtidig muliggjøre en kartlegging av våre enorme havområder i en helt annen skala enn hva dagens fartøy har mulighet for å gjøre. Et nytt flytende campus skal også tilpasses utstrakt bruk av avansert sensorteknologi, satellittovervåkning og kobling til autonome marine roboter. På denne måten vil det bli en sentral enhet i en observasjonspyramide som strekker seg fra havrommet til verdensrommet, og en sentral del av havnasjonen Norges marine utviklingspotensial.

Vår ambisjon er at nytt flytende campus skal være et nullutslipp konsept. Den fremtidige energiløsningen med bruk av grønne drivstofftyper som for eksempel ammoniakk eller metanol bør også sees i sammenheng med energiløsning for Longyearbyen, ettersom fartøyet vil tilbringe mye tid i området rundt Svalbard.

Fra hvitt til blått hav – behov for kunnskap om Arktis

Størstedelen av kystområdene rundt polhavet er i dag isfrie mot slutten av sommeren. Det er i disse områdene mesteparten av den biologiske produksjonen og biodiversiteten i nord befinner seg, og det er her en fremtidig blå økonomi i nord vil ha sin hovedtyngde. For å få dette til må vi utvikle et nytt konsept for utdanning av kandidater og innhenting av kunnskap – vi trenger å bygge et undervisnings- og forskningsskip som kan fungere som et flytende grønt arktisk campus langs kysten av Nord-Norge, i Barentshavet og i områdene rundt Svalbard.

Her skal studenter lære hvordan vi på en bærekraftig måte kan forvalte og utnytte ressursene i havet, klimaspørsmål og alle tenkelige utfordringer til havs. En flytende grønt campus, et arktisk marint «toppidrettssenter», hvor neste generasjons forskere, undervisere og studenter har sin utviklings- og treningsarena. Fremtidens arbeidskraft kan ikke læres opp på gårsdagens teknologi, da vil Norge sakke akterut i utviklingen på det viktigste området for fremtidig næringsutvikling- «havet». Det er allerede et tett samarbeid mellom UiT, NTNU og UNIS, men skipet vil være en plattform for alle studenter og forskere på norske universitet som vil jobbe i Arktis.

Skipsfartsnasjonen Norge

Norge er en havnasjon med en internasjonal maritim leverandørindustri, i stor grad knyttet til det verdensledende kunnskaps-miljøet innen marin teknologi ved NTNU. Dette gjør at mulighetene er til stede for å bygge et skip som ikke bare løfter den maritime næringen, men også farten på kunnskapsinnhenting og læring gjennom utstrakt bruk av ny teknologi og digitalisering. Norge har de beste forutsetninger for å kunne lede an i arbeidet med overgangen til en grønnere skipsfart.

Med bruk av digitale tvillinger og autonome enheter kan det bygges et skip som vil være en plattform for innsamling av data og utdanning av kandidater som gjør samme jobb som nærmere ti av dagens skip. Skipet vil i seg selv også bli et forskningsobjekt, som gjør at fremtidens teknologer kan innhente direkte kunnskap gjennom sensorer som monitorer alt fra skrogbelastning, til fremdriftsløsning og energibruk.

Energikrisen i verden gir Norge med sin historie et spesielt ansvar for å lede an i overgangen fra fossilt brennstoff til grønn energi i skipsfarten. Det arbeides i dag med flere ulike løsninger knyttet til grønn skipsfart. Felles for de fleste nye grønne energiløsninger er at de krever mer volum, og derigjennom også betyr at de på kort sikt er dyrere og mindre effektive. Dette medfører igjen at utviklingen går for sakte.

Med energioverskudd i Nord-Norge og med satsinger som Barents Blue i Hammerfest, hydrogenproduksjon i Berlevåg og et nullutslipp samfunn på Svalbard ligger forholdene til rette for å finne gode løsninger for å bygge et flytende grønt arktisk campus.

Vår statsminister har gjentatte ganger påpekt at det er krig i Europa, og at det derfor ikke er anledning og økonomisk handlingsrom for store nye satsninger. Men har spiller faktisk samtiden og behovene for en satsning på lag. Utviklingen av en grønt flytende arktis campus er ikke avhengig av å bevilge masse penger her og nå til bygging – det er en prosess som krever grundig planlegging, høye ambisjoner og den beste kompetansen man kan oppdrive.

Det eneste regjeringen og Norge må gjøre nå, er å bevilge penger til en prosjekteringsfase – det står et landslag av verdensledende samarbeidspartnere fra hele Norge klare til å ta tak i dette! Etableringen av en grønt flytende Arktisk campus ville kanskje være det aller største bidraget Norge kan gi til FNs havforskningstiår som skal gå frem til 2030. Men vi må starte nå!