Framsenteret i Tromsø huser et unikt forskningsanlegg. Torgny Vinjes is- og klimalaboratorium, som drives av Norsk Polarinstitutt, brukes ofte i samarbeid med andre forskningspartnere. Hvordan startet det hele?
Av Sebastian Gerland, Elisabeth Isaksson, Dmitry V. Divine, Stig Flått, Agneta Fransson, Jean-Charles Gallet og Mats A. Granskog // Norsk Polarinstitutt. Melissa Chierici // Havforskningsinstituttet. Jack Landy // UiT Norges arktiske universitet
Da Framsenteret, som opprinnelig het Polarmiljøsenteret, åpnet i Tromsø i 1998, ble et av ønskene til Polarinstituttets glasiologer (isforskere) (oppfylt: De fikk et fryselaboratorium for vitenskapelig arbeid med isprøver. Selv om dette nye laboratoriet ga store muligheter, var mulighetene ganske begrensede med hensyn til plass og tilkoblede fasiliteter.
Da Framsenteret ble utvidet med Fram 2-bygningen på midten av 2010-tallet, oppstod muligheten for å inkludere et større anlegg. Et nytt konsept ble utviklet, med to separate fryselaber og en våtlab imellom, en tilliggende garderobe og et større islager.
Hvorfor to separate fryselaber? Havis inneholder saltlake, en svært salt væske som fyller porer og kanaler i isen, samt uorganiske og organiske komponenter relatert til de laveste trofiske nivåene i polarhavene. Isen i landbaserte isbreer og iskapper er mye «renere», og håndtering av prøver fra saltlakeholdig havis og landis av ferskvann i samme rom kan være et problem. Med to separate laboratorier kan eksperimenter utføres parallelt, uten risiko for kontaminering.
Våtlaben brukes til å smelte utvalgte prøver, til å forberede arbeid i de kalde rommene, og til oppvarming i etterkant. Hvor kaldt? Vanlige arbeidstemperaturer i laboratoriet er mellom -15 og -20 °C, tilsvarende temperaturen isen oppbevares ved.
De som jobber i laboratoriet, bruker klær som passer for polarvinteren: De må beskyttes mot frostskader og tretthet og ha det komfortabelt nok til at de kan jobbe på en kontrollert måte. Før man bruker laboratoriet, går alle gjennom spesifikke HMS-forskrifter og en detaljert risikovurdering. Dører, kabeltunneler og store vinduer forbinder fryselabene med våtlaben imellom, og muliggjør tilgang og overvåking av eksperimenter.
Den offisielle innvielsen
I september 2020, to år etter at Fram 2-bygget var ferdigstilt, ble fryselaboratoriet offisielt åpnet av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Som en del av åpningen ble laboratoriet oppkalt etter den avdøde norske havisforskeren Torgny Vinje (1929–2015). Vinje jobbet for Norsk Polarinstitutt i mange år, og arven hans lever fortsatt videre i mye siterte forskningsartikler. Han satte i gang «langtidsovervåkingen» av havisens egenskaper som videreføres den dag i dag av forskere ved Polarinstituttet. Takket være disse registreringene har vi et unikt materiale til å måle virkningen av klimaendringer og relaterte prosesser med.
Eksempler på forskning og analyse
Selve arbeidet i laboratoriet består av teksturanalyse av havisens krystallstruktur. Haviskjerner (vanligvis opptil 5 meter lange) kuttes i tykke og tynne skiver for å finne ut mer om havisens dannelse og veksthistorie. Isegenskaper kan også måles i forbindelse med utvikling og kalibrering av nye satellittbaserte fjernmålingsprodukter, slik man for eksempel gjør i Framsenter-programmet SUDARCO.
Fysiske og kjemiske egenskaper ved både havis og landis måles med lysbord, kjernebenker og andre typer instrumenter og metoder. Ved å undersøke egenskaper ved landiskjerner fra isbreer og iskapper – kjerner på mellom 100 og 1000 m – kan vi rekonstruere fortidige klimaforhold, og sette moderne klimaendringer inn i en kontekst. I tillegg gir disse iskjernene viktig informasjon om forurensningshistorie.
Laboratoriet brukes også til eksperimenter under kalde forhold, og til å bearbeide snø- og isprøver for kontrollert smelting og videre analyse andre steder. For eksempel brukes haviskjemi til å forstå rollen havis spiller i biologiske og fysiske prosesser som gassutveksling mellom hav og atmosfære.
Les mer
Isaksson E, Gerland S, Divine D (2016) In memory of Torgny Vinje—a genuine polar scientist. Perspective section. Polar Research 35: 32211. https://doi.org/10.3402/polar.v35.32211