Hvordan er det egentlig å bo og jobbe på en isbryter på ekspedisjon i Polhavet? Og hva driver forskerne til å bruke måneder av året langt mot nord?
Av Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt
TROMSØ: I Polarias nye forskerrom kan publikum møte forskerne ansikt til ansikt på storskjerm, stille dem spørsmål og få et sjeldent innblikk i livet om bord på forskningsskipet og isbryteren Kronprins Haakon i Polhavet.
Går i dybden
«Forskerrommet» består av mange installasjoner, der forskninga som skjer på Framsenteret – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning, løftes fram. I tillegg portretteres nærmere 350 forskere, teknikere, assistenter, studenter og ansatte fra Norsk Polarinstitutt og resten av Framsenteret på veggene i rommet. Målet er at folk kan bli kjent med og bli inspirert av menneskene bak hele forskningsapparatet.
På en diger skjerm møter du klimaforsker Morven Muilwijk fra Norsk Polarinstitutt og marinbiologiprofessor Marit Reigstad fra UiT.
Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt.
– Nå kan du velge hva du vil høre mer om!, sier Muilwijk fra skjermen i installasjonen «Møt en forsker».
Publikum kan stille spørsmål. Hva forsker du på – og hvordan gjør du det? Hvordan er egentlig hverdagen som forsker? Muilwijk eller Reigstad svarer, akkompagnert av film fra ferske ekspedisjoner i Polhavet, hvor vi får se alt fra prøvetaking, strikking og trening ombord.
I Forskerrommet kan publikum også lære om:
- Hvordan kan forskerne følge hvalrossen igjennom hele året?
- Hva kan en sedimentprøve fortelle om forhistoriens klima?
- Hvordan henger livet på den arktiske tundraen sammen?
- Hjelp forskerne å analysere dronebilder fra Svalbard!
- Se havisen forandre seg fra år til år
Hva driver deg?
Utstillinga viser forskningsutstyr, metoder og resultater innen mange ulike fagfelt. I tillegg får publikum høre om personlige grunnene til at forskerne har valgt yrket sitt og hva som motiverer dem.
– Folk spør meg ofte: Er det ikke deprimerende å jobbe med klima?, sier klimaforsker Muilwijk som forklarer at nei, forskning gir han håp fordi jo mer vi lærer om klimaet og naturen, jo smartere valg kan vi ta. Han mener pålitelig kunnskap er viktigere enn noen gang.
– Jeg ble forsker fordi jeg vil bidra til noe vi kan stole på, nemlig kunnskap. Dessverre lever vi i en tid der sannhet og fakta stadig utfordres. Vitenskap møter motstand fra falske nyheter, politiske agendaer og økonomiske interesser, sier Muilwijk.
FILM FRA TOKT: Norsk Polarinstitutt har bidratt med videomateriale fra de siste forskningstoktene til Polhavet, sommeren 2022 og 2024. Her er senior kommunikasjonsrådgiver Trine Lise Sviggum Helgerud og klimaforsker Morven Muilwijk på havisen i Amundsenbassenget juli 2024. Video fra denne dagen er en del av den nye installasjonen på Polaria. Dronefoto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt
Kunnskapsbyen Tromsø
Å skaffe pålitelig kunnskap om naturmiljøet i Arktis er en av hovedoppgavene til polarinstituttet. Myndighetene og beslutningstakerne trenger kunnskapen for å drive god forvaltning, men det er også viktig at allmennheten får innsikt i hva vi gjør.
– Det er viktig at vi gjør kunnskapen tilgjengelig for allmenheten, for å bygge tillit til forskningen gjennom å vise frem hvilken betydning den har, sier Camilla Brekke, direktør i Norsk Polarinstitutt.
– Tromsø er en kunnskapsby med kraftfulle institusjoner innen klima- og miljøforskning. Ved å la forskerne selv fortelle som de gjør i «Forskerrommet», så kan noe av det viktige vitenskapelige arbeidet som legges ned tilgjengeliggjøres både for lokalbefolkningen og tilreisende.
Polaria satser også på gratis undervisning for elever på 3., 6. og 9. trinn i Troms fylke. I opplegget «Hva skjer i Arktis? – bli forsker på Polarakademiet» får elevene møte flere andre forskere fra Norsk Polarinstitutt: Hallvard Strøm som forsker på sjøfugl, Åshild Ønvik Pedersen som forsker på svalbardreinsdyr og Marie-Anne Blanchet som forsker på isbjørn og marine pattedyr.
– Det er også et poeng i seg selv å inspirere barn og unge til å interessere seg for polarforskning og miljøforvaltning. De er framtida vår, sier Brekke.
Utstillinga «Forskerrommet» åpner i vinterferien og blir en fast del av Polaria framover.
På denne veggen vil publikum kunne møte forskerne Muilwijk og Reigstad. Per februar 2026 er Forskerrommet snart klart.
Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt
MØT FORSKERNE. Hei! Jeg heter Morven og er klima- og havforsker, og jeg heter Marit og er professor i marin økologi. Skjermbilde fra installasjonen: SixSides/Polaria
