Plast finnes i store mengder i havet. En ny studie av havhest fra Nord-Atlanteren – inkludert norskekysten – viser at plastforurensning er utbredt også i vår nordlige havområder.
Av Trine Hay Setsaas, NINA
Havhest (Fulmarus glacialis) er en sjøfugl som lever i Nord-Atlanteren og arktiske havområder – også langs kysten av Norge. Den finner maten sin ved havoverflaten, gjerne småfisk som lodde og sild eller blekksprut – død som levende. Dessverre gjør dette også at den lett kan forveksle plastbiter med mat. Havhesten brukes som en indikator for plastforurensning i havet av den grunn.
Siden 2002 har plast i magen til havhest blitt overvåket i Nordsjøområdet gjennom et internasjonalt samarbeid koordinert av OSPAR-kommisjonen. De arbeider for å beskytte havmiljøet i Nordøst-Atlanteren. OSPAR-landene har vedtatt et miljømål om at mindre enn 10 prosent av fuglene skal ha mer enn 0,1 gram plast i magen.
– Vi har god kunnskap om plast i havhest i Nordsjøen, men langt mindre kunnskap fra arktiske og nordlige deler av Nord-Atlanteren, sier Nina Dehnhard, seniorforsker i NINA.
Samarbeid med fiskere ga ny kunnskap
Derfor samarbeidet forskerne med fiskere i Norge og på Island for å finne svar på dette. Havhest blir dessverre ofte tatt som utilsiktet bifangst, særlig i linefiske. Ved å ta vare på fuglene og registrere hvor og når de ble fanget, kunne fiskerne bidra med viktig kunnskap.
Forskerne undersøkte 507 havhester tatt som bifangst i perioden 2018–2024. Fuglene kom fra fire områder: Nord-Norge, Midt-Norge, Island og Øst-Grønland.
Plast i magen hos åtte av ti fugler
Totalt hadde 81 prosent av havhestene plast i magen. Én av fem fugler hadde mer enn 0,1 gram plast, og lå dermed over OSPARs miljømål.
Plastbiter funnet i magen til en havhest tatt som bifangst i 2024 ved Lofoten. Den største biten måler 1cm. Foto: Nina Dehnhard/NINA.
Samtidig hadde fuglene i denne studien mindre plast i magen enn det som er funnet hos havhester i Nordsjøen. Det tyder på at Nordsjøen fortsatt er mer plastforurenset enn de undersøkte delene av Nord-Atlanteren.
Mange små plastbiter i nord
Studien fant regionale forskjeller i antall plastbiter, men ikke i den totale vekten av plast i magen. Havhester fra Nord-Norge og Øst-Grønland hadde flere plastbiter enn fugler fra Island.
Samtidig var plastbitene i fugler fra Island i gjennomsnitt tyngre enn plastbitene i fugler fra Nord-Norge.
En mulig forklaring er at plast som fraktes nordover med havstrømmene, brytes ned til stadig mindre biter over tid.
– Vi vet fortsatt for lite om hvor lenge plast blir værende i havhest, og hvor skadelig den er for fuglene, sier Nina Dehnhard.
Viktig kunnskap fra områder vi vet lite om
Studien viser at havhester tatt som bifangst kan gi viktig kunnskap om plastforurensning i områder der det er vanskelig å samle inn fugler på andre måter.
Forskerne understreker samtidig at målet må være å redusere bifangst av sjøfugl. Så lenge bifangst skjer, kan fugler som ellers ville blitt kastet, likevel gi verdifull kunnskap om plast i havet.
Dette samarbeidsprosjektet ble finansiert av Miljødirektoratene i Norge og på Island (Umhverfisstofnun), utført av Masterstudenten Torill Verpe ved Universitetet i Sørøst-Norge, og ledet av NINA.
Les den vitenskapelige publikasjonen her: Plastic loads of northern fulmars (Fulmarus glacialis) collected as bycatch in the North Atlantic
Kontakt