Rådgiver ved Kystverkets beredskapsavdeling i Tromsø, Kjersti Dale, viser fram beredskapslageret. Det opptar en hel fløy av Polarmiljøsenteret. Her finnes det meste som skal til for forhindre miljøkatastrofer. Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret.
Det russiske frysefartøyet ”Petrozavodsk” grunnstøtte utenfor Bjørnøya 11. mai 2009, men værforholdene i området gjorde det umulig å foreta noen form for nødlossing på det tidspunktet. Først i slutten av juli var båten tømt for diesel og smøreolje fra fartøyets tanker, samt andre potensielle forurensingskilder.
Samtidig befant det seg forskere fra Norsk Polarinstitutt på Bjørnøya. Og de ble bedt om å bidra til vurdering av skadeomfanget og følge med situasjonen i etterkant av ulykken.
-Vi fikk svært gode rapporter fra polarinstituttets folk. Det er ingen tvil om at de fulgte svært godt med og hjalp oss, forteller rådgiver ved Kystverkets Beredskapsavdeling, Kjersti Dale.
–Vi prioriterer å være her også i fremtiden, i stor grad på grunn av den kompetansen som forskningsinstitusjonene har her på huset. Dette vil kunne være til stor nytte dersom vi får alvorlige hendelser langs kysten av Nord-Norge, Barentshavet eller Svalbard området, sier Alf Kristiansen, avdelingsleder ved Kystverket Beredskapsavdeling i Tromsø (bildet)
Skiller seg ut
Kjersti Dale er en av fire ansatte ved avdelinga i Tromsø. Ei avdeling som skiller seg ut i forhold til de fleste andre institusjonene ved Polarmiljøsenteret: de driver med beredskap og forvaltning, og ikke med forskning. Likevel er Kystverket en av de institusjonene som har vært med helt siden senteret ble dannet i 1994. I første omgang var avdelinga en del av Statens Forurensingstilsyn (SFT) men ble senere omorganisert og en del av Kystverket.
Trass i at avdelinga bare har fire ansatte båndlegger de store arealer i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Kjersti Dale tar meg med på en omvisning til beredskapslageret som opptar en hel fløy av bygget. Her finnes det meste som skal til for forhindre miljøkatastrofer: oljelenser i ulike størrelser, fra de Dale klarer å løfte til enorme tromler som gjør at hun må bruke en gaffeltruck for å få dem på lastebilen. Her er spader, paller med sekker fylt av bark (som er ment å suge opp oljesøl), pumper, biler og båter. I det hele tatt det meste.
Beredskap
Beredskapslageret er ett av 16 statlige depot på landsbasis, inkl. Svalbard. Felles for disse er at de baserer seg på styrker som blir innkalt ved behov. I Tromsø dreier det seg om 11 personer i brøkstillinger, alle rekruttert fra Tromsø Brann og Redning i Tromsø kommune.
– Skjer det ei ulykke i området rundt Tromsø, har vi mulighet til å sette aksjonsstab her og henter inn de folkene vi har behov for, forteller Dale og viser meg et stort rom der det raskt kan flyttes inn folk og det kommunikasjonsutstyret som trenges for å håndtere for eksempel et større utslipp.
-Vi kan også hente inn personell og utstyr fra andre avdelinger og vi kan bli innkalt til andre steder, for å gjøre en innsats. Full City-ulykken er eksempel på dette, forteller Dale.
Dette kunne forskere fra Norsk Polarinstitutt observere da det russiske frysefartøyet ”Petrozavodsk” grunnstøtte utenfor Bjørnøya 11. mai 2009. Da fikk Kystverket bistand fra forskere fra Norsk Polarinstitutt i overvåkinga av mulige utslipp. Foto: Norsk Polarinstitutt.
Her kan du laste ned Kystverkets nye hefte: "Vern mot akutt forurensing".