I en tid sterkt preget av den globale finanssituasjonen er det interessant at World Economic Forum velger å sette Arktis på sin agenda, skriver Jan-Gunnar Winther. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt.
Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og senterleder Framsenteret
I fjor opprettet verdens økonomiforum en egen gruppe på arktiske spørsmål. I en tid sterkt preget av den globale finanssituasjonen er det interessant at World Economic Forum velger å sette Arktis på sin agenda. Endringer i det globale energimarkedet og utsikter til ny næringsvirksomhet i nordområdene trumfer den sviktende finansielle muskelmassen globalt. Arktis ses på som mulighetenes region.
Gruppen er satt sammen av 16 personer fra næringsliv, politikk, forskning og departementer fra åtte land. Vi la fram en rapport til møtet i Davos. Innfallsvinkelen i rapporten er tredelt: Først en beskrivelse av de viktigste mytene som Arktis er omspunnet av, deretter en analyse av hva Arktis bidrar med til verdenssamfunnet og til slutt en vurdering av hva Arktis trenger fra verden.
Fem myter om Arktis
Når vi identifiserte utbredte myter om Arktis ble det en nyttig påminnelse at mange, for oss nordmenn opplagte forhold, ikke er like godt forstått i andre land. De fem viktigste mytene vi tror lever i beste velgående er:
- Arktis er et ubebodd grenseland uten nasjonale rettigheter, reguleringer eller styring.
- Områdets naturrikdom ligger gryteklart for utnyttelse.
- Arktis vil umiddelbart bli tilgjengelig når sjøisen smelter.
- Arktis er et område med geopolitiske spenninger hvor uenigheter vil føre til konflikter.
- Klimaendringene i Arktis har kun betydning for regionen selv
Fem viktige bidrag
I neste runde stilte vi oss spørsmålet: Hvilke bidrag har Arktis til resten av verden? De fem bidragene vi mener rager høyest er (urangert):
- Arktis med sin uberørte villmark og dyreliv, unike arter, rent hav og luft, sjøis og isbreer og tradisjonelle kulturer har en stor egenverdi for sivilisasjonen.
- Arktis er rik på naturressurser.
- Polhavet kan brukes for å korte ned seilingsavstanden mellom Stillehavet og Atlanterhavet.
- Området kan brukes til å utvikle modeller for internasjonalt samarbeid som kan benyttes i andre sammenhenger.
- Arktis er et unikt område for vitenskapelige studier og for å utvikle ny teknologi.
Hva trenger Arktis?
Hva trenger så Arktis fra verden? Igjen vurderte vi fem faktorer som de mest framtredende:
For å unngå skadelige miljøødeleggelser i Arktis må globale tiltak for reduksjoner av utslipp av drivhusgasser finne sted. Arktis trenger investeringer for å oppnå en næringsutvikling. Den internasjonale maritime organisasjonen IMO må få på plass en bindende avtale («Polar Code») for å øke sikkerheten på skipsoperasjoner i Arktis. Uavklarte rettighetsforhold må løses. Store deler av Arktis er fortsatt dårlig forstått og behovet for økt forskningsinnsats er stort.
Enormt næringspotensial
Næringspotensialet i Arktis er enormt. I fjor gikk 48 skip gjennom den nordlige sjørute mellom Stillehavet og Atlanterhavet, en kraftig økning fra fire skip i 2010, men fortsatt forsvinnende lite sammenlignet med de 18.000 skip som gikk gjennom Suezkanalen i fjor.
Fortsetter smeltingen av sjøisen i Polhavet kan skipstrafikken mellom Asia og Europa øke kraftig i volum og ta i bruk skipsruter som går mer direkte over Polhavet. Allerede i år kan kravet til isforsterkede skip oppheves i perioden fra august til oktober.
På fiskerisiden ser vi aktivitet i nye områder, til og med nord for Svalbard vinterstid. Dyphavet – som sammenfaller med internasjonalt farvann sentralt i Polhavet – vil neppe bli produktivt selv i et scenario med lite aktivitet.
De store sokkelområdene i nord – spesielt i Barentshavet, områdene rundt Svalbard og nord for Russland helt øst til Beringstredet – kan derimot bli viktige områder for fiske i framtiden. I tillegg skjuler Arktis store forekomster av olje, gass og mineraler. Mulighetene er mange, men utviklingen uforutsigbar.
Klimaendringene
Vi er etter hvert godt kjent med at den globale oppvarmingen kommer sterkest til uttrykk i Arktis, blant annet ved den raske smeltingen av sjøisen i Polhavet. Forskning viser også at klimaendringene i Arktis virker tilbake på det globale klimaet gjennom en rekke mekanismer:
- Smelting av innlandsisen på Grønland påvirker globalt havnivå; luftstrømmer som skifter mønstre påvirker værsystemer slik som monsunen.
- Mindre areal med snø og is fører til at mer energi fra sola blir absorbert som igjen øker den globale oppvarmingen.
- Tining av områder med permafrost øker utslipp av naturlig lagrede klimagasser.
Klimaendringene i Arktis overgår langt påvirkningene de har på regionens fire millioner innbyggerne. FNs miljøprogram (UNEP) har beregnet at 145 millioner mennesker, desidert flest i Asia, kan bli direkte berørt hvis havet stiger 1 meter.
Hjelp til selvhjelp
Det er «hjelp til selvhjelp» hvis verdenssamfunnet hindrer klimaendringer i Arktis gjennom globale utslippsreduksjoner. Verdens økonomiforums Arktisgruppe konstaterer at miljø, klima og økonomi er intimt vevd sammen.
I et utenrikspolitisk perspektiv er det en klar kobling mellom klimaendringer på den ene siden og tilgjengelighet på mat, vann og energi som kritiske faktorer for fred og stabilitet på den andre siden. Å forholde seg til global oppvarming som en ren miljøsak er snarere et farlig feiltrinn enn en forenkling.
Kronikken har tidligere vært publisert i Nordlys.