Varmere Arktis frigjør miljøgifter

Svalbardkurset bre_600x450.jpg

Smeltinga av isbreene på Svalbard frigjør miljøgifter og berører hele den marine næringskjeden gjennom smeltevannet. Foto/frontfoto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Av Trude Haugseth Moe, UiT

– I isbreen er ikke miljøgiftene tilgjengelige for marine dyr, derfor er dette en kilde man egentlig har ignorert. Men når isbreene smelter blir de «gamle» miljøgiftene tilgjengelige i hele den marine næringskjeden gjennom smeltevannet, sier Pernilla Carlsson, som nettopp har levert sin doktorgrads- avhandling om miljøgifter i Arktis. 

Arbeidet er gjort i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), NILU – Norsk institutt for luftforskning og Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.

– Det dreier seg om «gamle» pesticider som f.eks. PCB og DDT. Det siste er stoffet som nesten tok knekken på havørna for noen år tilbake, før det kom forbud mot det, forklarer Carlsson.

Konsekvensene av smeltingen er forskerne usikre på, fordi man ikke vet hvor mye miljøgifter som ligger i breene. Det vil derfor være viktig å gjøre flere studier og følge med nivået av miljøgifter og hvordan det påvirker maten vi spiser, i følge Carlsson.

Pernilla Carlsson 600.jpg

Pernilla Carlsson, her i feltarbeid. har forsket på hvor mye miljøgifter det er i fisk nå som isbreene smelter. Foto: Privat

Lite miljøgifter i fiskekjøtt

Arbeidet til Carlsson inneholder også undersøkelser av nivåene av nyere miljøgifter i fiskefilet på Grønland, og her ga resultatene derimot grunn til optimisme.

– Vi fant nokså lave mengder av disse miljøgiftene i fiskefileten. Det kan skyldes at når man vasker fisken og fjerner lever og blod, så tar man vekk mye av pesticidene. Det kan også skyldes at det internasjonalt har blitt forbud mot mange alvorlige miljøgifter og at det har gitt positive resultater, forteller hun.

– Men det kan se annerledes ut om noen år, da enda flere «gamle» miljøgifter kan ha lekket ut fra isen, medgir Carlsson.

I spekk fra sel fant hun for øvrig høyere nivåer av pesticider, da disse bindes i fettvev.

Ny metode

Carlsson har brukt en spesiell metode i sine undersøkelser. Ved hjelp av fenomenet kiralitet, en egenskap noen molekyler har, har hun klart å skille ferske miljøgiftutslipp fra de som har vært lenge i økosystemet.

– Pernillas metode har ikke vært brukt i klimaperspektiv før, så dette er en viktig studie, sier Dorte Herzke ved NILU, som har vært en av Carlssons veiledere.

– Metoden vil gjøre det lettere for oss å belyse endringene som skjer i Arktis når isen smelter. og følge med endringen av konsentrasjonen av miljøgifter.

Herzke synes også studien gir godt mot for framtida.

– Det er veldig positivt at hun fant så lave verdier i fiskekjøtt, det gir håp om at vi er på vei i riktig retning.

Er maten vår trygg?

Og hva så med oss forbrukere? Må vi bekymre oss for å finne «gamle» miljøgifter i maten vår også nå?

– Fiskekjøtt er trygt, det viser også Pernillas studie. Man skal fortsatt være forsiktig med inntak av fiskelever og -fett. Det tar tid før de gamle miljøgiftene som lekker fra isen kommer i maten. Fordelen er at vi vet om dette og kan følge med på nivåene, forklarer hun.

Er det noe annet vi kan gjøre, mens vi tillitsfullt tygger i oss fisk som før?

– Ja, sjekk innholdet i krukkene på badehylla! Pleieproduktene som vi bruker daglig inneholder ofte miljøgifter som parabener og siloksaner.  Disse er lettere å unngå enn de som er i maten vår, avslutter Carlsson.

Stikkord: