Både Nord-Norge og Arktis vil gjennomgå endringer, men er vi egentlig forberedt?, spør kronikkforfatteren. Begge foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt
Hver eneste dag planlegges og bygges samfunnet vårt, tilpasset framtidens behov. Noen av investeringene vi gjør i dag innen områder som samferdsel, energiproduksjon, forsvar og klimatilpasning, har lang levetid og definerer viktige rammebetingelser for samfunnsstrukturen i mange år framover. Hadde vi visst hvordan verden så ut i 2050, ville vi gjort riktigere valg i dag og spart samfunnet for enorme kostnader. Selvfølgelig er det umulig å treffe blink på hvordan utviklingen går, men det er god samfunnsøkonomi hvis scenariene i alle fall treffer skyteskiva. Derfor er det interessant å spørre seg hvordan Nord-Norge og Arktis kan se ut i 2050?
Krevende øvelse
Men først: Framtida er iboende uforutsigbar. Framskrivning av utviklingen fra vår nære fortid fungerer sjelden godt. Historien er full av overraskelser og ekstreme hendelser som snur opp ned på vårt verdensbilde. Det gjør slike øvelser svært krevende. Men de er likevel nyttige fordi ulike utviklingsbaner og ikke minst våre oppfatninger av dem, får brynt seg mot hverandre. Økt bevissthet om hvordan framtida kan utvikle seg har egenverdi for både samfunn og individ.
Megatrender
Over horisonten henger noen megatrender som også vil påvirke nordområdene. Jordas befolkning stiger kraftig, sannsynligvis blir vi 2-3 milliarder flere mennesker innen 2050. Økningen tilsvarer 500 ganger Norges befolkning eller nesten 8 ganger befolkningen i USA, og vil føre til økt behov for mat, energi og andre ressurser. Drivkreftene for å ta i bruk nordområdene er derfor åpenbare. I tillegg kan globalisering innen økonomi, teknologi og kommunikasjon forsterke og akselerere utnyttelsen av ressursene i nord. I nord finnes det meste av hva verden trenger.
Dette er gammelt nytt, men er vi egentlig forberedt? Snekrer vi samfunnene i nord for å møte en befolknings- og næringsvekst som savner sidestykke i vår historie? Hvor ligger de største usikkerhetsmomentene? Hva kan vi påvirke, og hva ligger i hendene på utviklingen utenfor Norges grenser? Har vi en plan B eller C avhengig av hvordan ting utvikler seg? Og hvor er plan A? Det er lettere å stille spørsmål enn å svare på dem. Men hvis man ikke roper i skogen, får man ikke svar.
Fra periferi til sentrum
Hva så med nasjonale trender som påvirker nord? Den viktigste er kanskje at Nord-Norge har gått fra periferi til sentrum i økonomisk forstand. Gitt de nevnte internasjonale trendene, er det sannsynlig at nord vil fortsette som nasjonal vekstmotor. Investeringer i nord gir dermed avkastning i stedet for å være subsidier. Infrastrukturtiltak som understøtter næringsvirksomhet, det være seg kraftforsyning, veier, jernbane eller havner, vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst for hele AS Norge. Det er godt nytt for landet og for landsdelen, men kommer som kjent sjelden helt av seg selv.
Det meste er hav
I nord er det meste hav. 80 prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen. Hovedsteder verden over erkjenner nå at nøkkelen til vekst og velstand ligger i havet. Mange av utfordringene knyttet til verdens behov for mat, energi, mineraler, helse, rekreasjon og transport ligger i det våte element. Framtidens blågrønne økonomi finnes i havet. Regjeringen har startet arbeidet med en havstrategi og en stortingsmelding. Fagmiljøene tenker så det knaker. Hvis Norge skal bli ledende på kunnskap og forvaltning av hav også utover landegrensene, er det kritisk at våre fagmiljøer samarbeider tett. Rett og slett fordi vi er så få. Å prege den internasjonale dagsorden er ingen liten ambisjon, men den er ikke urealistisk. Utgangspunktet kunne knapt vært bedre – Norge og nordområdene står i særstilling. Det er vanskelig å forestille seg en utvikling hvor nordområdene ikke blomstrer som konsekvens av havets økende betydning.
Svalbard
I havet i nord ligger Svalbard. Dette norske landområdet, i sentrum av en forventet aktivitetsøkning, vil få økt betydning som plattform for logistikk, søk- og redning, marin- og maritim virksomhet, reiseliv, forskning og utdanning. Den ferske stortingsmeldingen trekker opp viktige perspektiv og prioriteringer for norsk virksomhet på Svalbard. Betydningen av Svalbard forsterkes av de kraftige klimaendringene. Det høyarktiske området er i dramatisk endring. Sommertemperaturene som ble målt på kysten av Vest-Finnmark på 1980-tallet finner vi nå sør på Svalbard. Den klimatiske normaliseringen, eller «Atlantifiseringen», av Svalbard vil gi norske myndigheter nye problemstillinger framover, f. eks. å etablere dynamiske forvaltningssystem i en verden som endrer seg svært raskt.
Startfase
Pilene peker mot et nord som bare er i startfasen av en rivende utvikling. I et slikt lys bør vi hilse de mange reformene innen kommune, fylke, politi og undervisning velkommen. Stykkevis og delt er ikke svaret på framtidens utfordringer og behov. Samarbeidsreformer vil styrke en region i vekst.
Ingen vet hvor reisen ender, men underveis på ferden bør det settes en kurs som tar hensyn til det nasjonale og internasjonale situasjonsbildet. Det krever en helthetlig og langsiktig tilnærming, satt i system.
Framsenterets kronikkserie
Publisert i Nordlys