Forsøk med klovnefisklarver viser at luktesansen deres svekkes når havet blir surere. Foto: Wikimedia Commons.
Den industrielle revolusjonen starta på 1700-tallet. Dermed økte bruken av fossile energikilder merkbart, noe som har ført til mer karbondioksid (CO2) i atmosfæren.
Sammenhengen mellom økte CO2-utslipp og en australsk tegnefilmfisk er ikke åpenbar. I kortform går den ut på at havet blir surere nå det blir mer CO2 i atmosfæren. Karbondioksiden reagerer med sjøvatnet, og dermed dannes det karbonsyre (H2CO3), noe som igjen fører til lavere pH-verdier i havet. Forsøk med klovnefisklarver viser at luktesansen deres svekkes når havet blir surere. Dermed blir de mindre skremt når det dukker opp rovfisk og andre dyr som spiser klovnefisklarver. Da må Nemo jobbe enda hardere for å beskytte barna sine. I verste fall kan det føre til at det blir mindre klovnefisk.
Vi vet for lite
I dag vet vi litt om hva som skjer når havet blir surere. Forsøk viser at reker og blåskjell vokser saktere enn normalt når de befinner seg i surere sjøvann enn vanlig. Det er også slått fast at skallet til raudåta svekkes. Raudåta er et dyreplankton som er viktig mat for mange arter i havet. Reke, blåskjell og raudåte lager kalk som avsettes i skallene, og de får problemer med kalkdannelsen når havet blir surere.
Viktig forskning
Havforsuring er ett av flaggskipene til Framsenteret. Det er et naturlig forskningsfelt for oss, blant annet fordi det er slått fast at karbondioksid løses lettere i kaldt vann enn i varmt. Derfor er det viktig å skaffe mer kunnskap om hvordan forsuringa av havet påvirker plante- og dyrelivet i Arktis og andre deler av nordområdene. Denne kunnskapen blir stadig viktigere etter hvert som isen i Arktis forsvinner og det blir mer åpent hav. Et annet satsingsområde for flaggskipet er nettopp å studere utviklinga av havforsuring når havisen smelter og temperaturen øker. I tillegg vil vi også se på effekter av havforsuring i kombinasjon med annen menneskelig påvirkning, for eksempel fra miljøgifter.
Samarbeid
Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt leder flaggskipet for havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann. Sammen med flere institusjoner i Framsenteret samarbeider vi med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.
Dette flaggskipet er et av fem forskingssamarbeid i FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning: