Den norske forskningsstasjonen Troll. Frontfoto: Lossing av utstyr ved iskanten. Foto: Ken Pedersen, Norsk Polarinstitutt.
Det er de to britiske forskerne John R. Dudeney og David W.H. Walton som har slått fast at de dominerende landene innen politikk og forskning i Antarktis, er de som også har territoriale krav. Forskerne har analysert forholdet mellom policydokumenter som hvert enkelt land har presentert til Antarktistraktat-systemet på den ene siden, og vitenskapelig publisering på den andre.
– I undersøkelsen kommer Norge kommer veldig godt ut når det gjelder produksjon av arbeidspapirer til Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). Det betyr at vi har god innflytelse på utviklingen i Antarktis – noe som er gode nyheter. Her kan Norge vise det internasjonale samfunnet at vi er en polarnasjon som bidrar til en ansvarlig utvikling på kontinentet, og undersøkelsen slår fast at innen politikkutforming er vi en meget aktiv nasjon, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther.
Egen klasse
Men Norge kommer svakere ut når det gjelder omfanget av forskning i Antarktis. Dette stemmer overens med en ny rapport fra NIFU STEP som viser at Norge kun er på 21. plass når det gjelder forskning i Antarktis, mens vi rangerer som nummer tre i Arktis. Totalt, når en ser på omfanget av både policydokumenter og forskningsartikler i forhold til brutto nasjonalprodukt, har forskerne funnet at New Zealand, Chile, Argentina, Australia, Storbritannia og Norge er i en klasse for seg blant nasjonene.
Helårlig
Den norske forskningsstasjonen Troll ble i 2005 utvidet til å ha helårig bemanning. Aktiviteten i den antarktiske sommersesongen er stor, men det er fortsatt potensial for mer forskning og overvåking ved stasjonen. Videre er fangst på krillressursene i Antarktis økende, og Norge fangster i dag mer krill enn alle andre nasjoner til sammen.
Bildeserie fra Antarktis: Iskald logistikk
– Særlig når det gjelder globale effekter av klimaendringer i Antarktis og økosystemet i Sør-Atlanteren, bør Norge øke sin forskningsinnsats. Det vil bidra til å bedre balansen mellom forskning i sør og nord, øke vårt bidrag til klimaforståelse og dermed til kunnskapsgrunnlaget for FNs klimapanel og sikre en kunnskapsbasert høsting av ressursene i Antarktis på lik linje med den vi i dag har i Barentshavet. På alle disse områdene hviler det et særlig ansvar på polarnasjonen Norge, sier Winther.
Krav
Hele 49 nasjoner er tilsluttet traktaten, mens 28 ”konsultative parter” forvalter kontinentet. Av de opprinnelige 12 traktatpartene, er det de sju nasjonene som har gjort krav på deler av kontinentet pluss USA og Russland som setter den politiske agenda for Antarktis, og samlet sett utfører mest forskning.
Forskerne påpeker at de som senere er blitt signaturmakter til Antarktistraktaten, har blitt det ved å vise til at de har et omfattende forskningsprogram på kontinentet. Imidlertid peker forfatterne på at det ikke finnes noen oppfølging av om forskning faktisk pågår, og de oppfordrer landene til å ha regelmessig kvalitetssikring av sine forskningsprogrammer, samt gjøre resultatene av disse fritt tilgjengelig blant alle traktatlandene.
Forvalter
Norsk Polarinstitutt er Norges forvalter av miljøforskriften til Antarktis under Antarktistraktaten. Utenriksdepartementet leder den norske innsatsen i traktatsamarbeidet, med assistanse fra Polarinstituttet og ulike departement. Undersøkelsen er publisert i Norsk Polarinstitutts vitenskapelige tidsskrift ”Polar Research”, og hele artikkelen kan leses på: www.polarresearch.net