Slik vil CryoSat se ut i ferdig posisjon. Illustrasjon: ESA
Is spiller en viktig rolle i den globale miljøsyklusen. Kunnskap om forandringene i tykkelsen av isen er viktige for å forstå mer om klimaendringene i Arktis og Antarktis. Instrumentene om bord på CryoSat kan måle tykkelsen av havis og landis med en nøyaktighet på én centimeter.
CryoSat blir plassert i en bane 700 kilometer over jordoverflaten av en russisk Dnepr-rakett som blir skutt opp fra Baikonur i Kasakhstan. Den blir den tredje satellitten i ESAs Earth Explorer-program etter GOCE og SMOS som ble skutt opp i fjor. Egentlig skulle CryoSat vært den første, men en mislykket oppskyting i oktober 2005 førte til at satellitten falt i havet og gikk tapt. Dataene som satellitten skulle jakte på er imidlertid så viktige at ESA bygget en ny. Norge var en av pådriverne for å få satellitten gjenoppbygget.
Forskning
Isdekket på jorda er blitt overvåket fra rommet i mange år av satellitter som Envisat, men det er vanskelig å måle endringer i tykk is som beveger seg. Det er også stor forskjell på is som ligger på land og is som flyter på havet.
Spørsmålene om isfritt Polhav og nedsmelting av de store iskappene er sentrale i global klimaforskning. CryoSat vil gjøre det mulig å studere spesifikke områder som for eksempel kantene av de arktiske isområdene der store isfjell kalver. Dataene vil gi oss en større innsikt i ismassenes dynamikk. Forskere fra hele verden får et unikt materiale å jobbe med.
Raske endringer
Da FNs klimapanel presenterte sin tredje hovedrapport i 2007 trodde man issmeltingen på Grønland ville representere en havnivåøkning på 5 centimeter i løpet av dette århundret.Under klimakonferansen i København i desember i fjor, la Jonas Gahr Støre og Al Gore fram en ny rapport om issmeltingen. Her er anslaget at Grønland vil bidra med 14 centimeters økning i havnivået, skriver NTB.
– Det er nesten en tredobling på tre år. CryoSat-2 vil kunne gi presisjonsmålinger av massetapet på Grønland. Vi vil også få tilsvarende presise data fra Antarktis. Satellitten vil bringe tilbake data som er viktige i forståelsen av det globale klimaet, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt.
Instrumenter
Navnet CryoSat er tatt fra det greske ordet kryos som betyr isende kaldt. Det 700 kilo tunge fartøyet bærer blant annet med seg verdens første høydemåler, basert på mikrobølge- og radarteknologi, som fungerer uansett hva slags værforhold det er på jorda. Instrumentet er optimalisert for å finne ut forandringer i tykkelsen av både flytende havis og iskapper på land.
Havisen kan bli opp til flere meter tykk, mens innlandsisen i Antarktis kan bli over fire kilometer tykk. Instrumentet på CryoSat kan skille mellom disse to typene is og måle forandringer i istykkelsen med en nøyaktighet på en centimeter.