Rypa lever et beskyttet liv i krattet som dekker store deler av vidda. Dorothee Ehrich fra Universitetet i Tromsø teller ryper i russisk område. (Foto: Valeri Belov)
Dorothée Ehrich og John-André Henden er to av 11 forskere som står bak et forskningsprosjekt som har sett på hvordan habitatutforming påvirker bestander av liryper samt hva som påvirker rypedynamikken. Resultatene er nå publisert i to vitenskapelig artikkler; “Declining willow ptarmigan populations: The role of habitat structure and community dynamics” og “The importance of willow thickets for ptarmigan and hares in shrub tundra: the more the better?” Prosjektene har vært ledet fra Institutt for arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø.
Nedgang
Lirype (Lagopus lagopus) er en rypeart fra skogshønsfamilien og blir også kalt skogsrype. Mange rypearter globalt er nå truet med ekstinksjon. Dette har ofte vært relatert til menneskapte endringer i mengde og utforming av habitatene deres.Samtidig har de fleste antatt at lirypa i Fennoscandia ikke har vært truet. Slik virker det ikke å være, forteller John-André Henden.
Om lag 2/3 av individene som blir felt i Norge er lirype. (Foto: US National Park Service/Wikimedia Commons)
-Den nasjonale fangststatistikken, som tar utgangspunkt i jegerenes innrapporterte fangst, indikerer en markert nedgang over hele landet, og der Finnmark viser størst nedgang i antall skute liryper. Disse rapportene er ikke nøyaktig men likevel en god indikator på hvor stor bestanden er, sier Henden.
Rypa er en av de mest yndede jaktobjektene i Norge, men det årlige utbyttet har, ifølge jaktstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, blitt redusert fra over en halv million i jaktåret 1999/2000 til 164 000 i 2009/2010. Om lag 2/3 av individene som blir felt i Norge er lirype, resten fjellrype.
Nedgangen i antall skutte ryper er markant de siste årene.
Kratt og kråke
Mens det før har vært en allmenn oppfatning om at det først og fremst er tilgangen på mat og predasjon fra predatorer som spesialiserer seg på smågnagere som regulerer rypebestanden viser resultatene fra dette forskningsprosjektet at forholdet til omgivelsene der rypa bor er viktigere. Endringer i habitatet, eller sagt på et folkelig vis, nabolaget betyr mye for hvordan lirypa fordeler seg i landskapet.
-Vi ser at kratt betyr mye mer enn før antatt. Rypa lever et beskyttet liv i krattet som dekker store deler av vidda. Endringer i vegetasjonen virker negativt inn, boligfeltene til rypa forsvinner. Likevel forklarer ikke endringene i habitatet den sterke nedgangen vi ser, sier John-André Henden.
-Vi ser også at kraftig beiting på kratt fra reinsdyr som oppsplitter kratt i mindre fragmenter og jakt har betydning for rypebestanden, men vi kan ikke fastslå hvor stor. Det som nok er en verre trussel er kråkefugl som flytter inn, sier Dorothée Ehrich.
Versting
Kråka er, sammen med rødreven, en potensiell versting for lirypa. Disse er glad i både egg og kyllinger, og dermed sterke kandidater for at lirypa sliter med å reprodusere seg selv.
-Lirypa lever ikke lenge, og produksjonsårene er ekstremt viktige. Hvert kull er rundt 10 kyllinger og når det bare er to-tre år å gjøre det på, sier det seg selv at det ikke skal mye til for at det går galt, sier Ehrich. I to områder i Russland som kan sammenliknes med Finnmark ut fra breddegrad og vegetasjon, er det mer ryper og mer kratt, men samtidig mindre kråker, rødrev – og jegere.
Dermed peker heller ikke denne sammenlikning på en entydig årsak til nedgangen. Ikke sammenheng med gnagere Til nå har det vært en allmenn oppfatning at det har vært en sammenheng mellom bestanden av smågnagere og ryper; jo færre gnagere, jo færre ryper.
-Det virker å være liten sammenheng mellom disse syklusene lengre, sier de to forskerne.
Flaggskip
Forskningsprosjektet er et resultat av prosjekter igangsatt under IPY, det internasjonale polaråret, samt prosjektet EcoFinn og blir nå videreført i Framsenterets flaggskip “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.”
Referanser:
Elrich, Henden m.fl.: The importance of willow thickets for ptarmigan and hares in shrub tundra: the more the better?, Oecologia 168(2012) s. 141-151, doi: 10.1007/s00442-011-2059-0.
Henden m.fl.: Declining willow ptarmigan populations: The role of habitat structure and community dynamics, Basic and Applied Ecology, Volume 12, Issue 5, August 2011, Pages 413–422, doi: 10.1016/j.baae.2011.05.006.
Også publisert på forskning.no