Målinger av sommerisen i Polhavet viser at den er tynnere enn noen gang siden målingene starter. Det øker interessen for komersiell trafikk i blant annet Nord-Østpassasjen. Bildet viser MV "Nordic Barents" på vei fra Kirkenes gjennom nordøstpassasjen til Kina med 41.000 tonn malm fra Sydvaranger Gruve AS. Bildet er tatt fra den russiske atomisbryteren 50 Let Pobedy som eskorterte skipet gjennom passasjen i september 2010. Foto: Tschudi Shipping.
Av Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet
Det er den en arktiske atlanterhavsstrømmen som bringer varmt vann inn i Polhavet. Denne strømmen går på mellom 200 og 400 meters dyp. Overflaten er dekket av et kaldt lag med ganske ferskt smeltevann. Under dette laget kommer det altanterhavsvannet som er markert varmere, før temperaturen i det dype Polhavet synker ganske brått ned mot minus en grad.
Temperaturmålingene nedover i dypet viser tydelig hvor det varme atlantiske vannet er. Stiplet linje viser målingene fra 1980, heltrukket linje årets måling.
Overraskende rask smelting
Siden det tidligere har vært mye is nord for Svalbard, har det ikke vært så lett å finne ut hva som skjer med det varme atlanterhavsvannet. Lite is i Polhavet har imidlertid gitt forskerne anledning til å undersøke dette.
Havforskningsinstituttet var i sommer på tokt nord for Svalbard og gjorde nye målinger av havstrømmen. På grunn av svært lite havis kunne man kjøre mange snitt på tvers av strømmen, og dermed få et detaljert bildet på hvordan dette vannet strømmer inn i Polhavet, og hvordan det endrer karakteristikk underveis. – Temperaturen på det atlantiske laget på mellom 200 og 400 meters dyp er over tre grader Celsius. Sammenlignet med gamle målinger, viser det seg at temperaturen i dette vannet er omtrent én grad varmere enn i 1980, sier Øystein Skagseth som var på toktleder på forskningsfartøyet ”Helmer Hansen” i august.
Én grad høres kanskje lite ut, men det representerer store mengder energi.
– Et 200 meter tykt lag med én grad varmere vann har energi til å smelte cirka tre meter is. At dette skal skje er ikke sannsynlig, men det illustrerer at det kan bli store konsekvenser selv om bare en del av denne varmen skulle komme i kontakt med isen, sier forskeren.
Kurskartet viser dekningsområdet til "Helmer Hansen" på toktet i Polhavet i august.
Økt omrøring
Det kalde, men ferske(og dermed lette) laget med vann som ligger over det varme, salte (og dermed tyngre) atlanterhavsvannet, fungerer som et ”isoleringslag” for isen. Om det varme atlantiske vannet hadde kommet i direkte kontakt med isen, mener Skagseth det hadde vært enda mindre is i Polhavet.
Minkende ismengder har for en stor del blitt knyttet til transport av varmere luft og at mer varme absorberes fra solen når isdekket blir mindre. Men nå mener forskerne man også må inkludere det varme atlanterhavsvannet som en del av forklaringen.
Tilstanden i Arktis blir også tema på årskonferansen til Det internasjonale råd for havforskning (ICES) som Havforskningsinstitutet er vertskap for neste uke.