En foreløpig analyse av NILUS målinger på Svalbard viser at det har vært ca 40 % ozontap over Svalbard denne vinteren. Foto: Malin Daase, Norsk Polarinstitutt.
Av Cathrine Lund Myhre, seniorforsker NILU
Ozonlaget, som er jordas solbrille, befinner seg i ca 20 km høyde, i stratosfæren. UV-strålingens intensitet ved bakken bestemmes blant annet av tykkelsen på ozonlaget. Når ozonlaget er tynt, blir jordens overflate utsatt for mer av de kortere bølgelengdene som skader levende organismer. Hvis ozonlaget brytes ned med 10 %, kan vi regne med minst 10 % høyere stråling. Forurensning nede ved bakken, som f.eks partikler, kan bidra til å dempe strålingen.
Kraftig nedbrytning av ozon på senvinteren og våren skyldes en kombinasjon av lave temperaturer i stratosfæren, sollys og klor- og bromholdige stoffer (KFK’er, HKFK-er), som er sluppet ut fra menneskelig aktivitet. Ved lave temperaturer dannes spesielle skyer i 15-20 km høyde, kalt stratosfæriske polarskyer (PSC) eller perlemorskyer.
Når sollyset kommer tilbake etter polarnatta frigjøres klor- og bromstoffene som i sin tur blandes med skyene. Ozonet reagerer med klor og brom på disse skyene.
Området med lite ozon flytter seg
Vinteren 2010-2011 har det vært rekordstor kjemisk ozonnedbrytning i Arktis. Rekordnivået skyldes at de lave temperaturene i området hvor ozonlaget er, har holdt seg lenge utover våren. Området med lite ozon var lokalisert over Norge i forrige uke og ledet til 30-50 % høyere UV-stråling enn det som er vanlig for årstiden. Området med lite ozon har nå flyttet seg over Sibir, og varslene viser at det vil ligge der de neste dagene. Det kan flytte seg tilbake over Skandinavia igjen i løpet av neste uke.
Dette er usikkert. Det vil i tilfelle lede til mye sterkere UV-stråling på bakken enn hva som er vanlig for årstiden. Flytter det seg over Norge i påsken skal man være veldig påpasselig med å beskytte seg dersom man er på høyfjellet og i snødekte områder. Figuren under viser hvor området med lite ozon lå 6. april 2011.
Figuren viser %-vis avvik fra normale ozonverdier. Det rosa området er der hvor det er minst ozon, ca 40 % under normal verdi for årstiden. Varslet er utarbeidet av KNMI (The Royal Netherlands Meteorological Institute ) og tilgjengelig fra World Ozone and UV Radiation Data Centre (WOUDC) drevet av “Environment Canada”
NILU overvåker ozonlaget over Norge og Arktis på oppdrag for KLIF (Klima og forurensningsdirektoratet), både for å følge utviklingen av ozonlaget over lang tid, og for å kunne oppdage episoder med lav ozon høy UV-stråling. En foreløpig analyse av våre målinger på Svalbard viser at det har vært ca 40 % ozontap over Svalbard denne vinteren.
Alle kan sjekke UV-varsel for sitt hjemsted på sidene uv.nilu.no for å få riktige solråd.
Hva er årsaken?
Årsaken til de rekordlave ozonverdiene denne vinteren er uklar, men noen forskere har i flere år pekt på en forbindelse mellom ozonnedbrytning over Arktis om våren og klimaendringer. En økning av klimagasser øker temperaturen i lavere luftlag, men senker temperaturen i stratosfæren der ozonlaget er. Dette er som nevnt betingelser som gir stor kjemisk ozonnedbrytning. Mens kalde vintere i den arktiske stratosfæren var sjelden tidligere, ser dette nå ut til å skje hyppigere, og de blir stadig kaldere. Det er enda ikke noen konklusjon omkring årsaken til de lave temperaturene observert i den Arktiske stratosfæren de siste årene, og det trengs mange flere studier.
Det er en kompleks sammenheng mellom klimaendringer og ozon. Den er ikke fullt ut forstått, og er dermed et viktig forskningstema.
Lenke til WMO sin pressemelding
NILU – Norsk institutt for naturforskning
NILU har som formål å øke forståelsen for klimaendringer, forurensning av atmosfæren, luftkvalitet og miljøgifter.
NILU i Framsenteret tar spesielt for seg konsekvenser av forurensninger og klimaendringer på mennesker og miljø i nordområdene.
NILUs målestasjon på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund er sentral for klimaforskningen nasjonalt og globalt, mens instituttet driver viktig forskning på ozonlaget på observasjonsplattformen ALOMAR ved Andøya rakettskytefelt. Instituttet har også observatorium på Troll i Antarktis og på Birkenes i Sør-Norge.