Foto: Ole-Magnus Rapp, Aftenposten
Av Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt
Forskere verden over følger hver sommer spent med på smeltingen av havisen i Polhavet. 8. september gikk universitetet i Bremen ut med nyheten om at isutbredelsen i år var det laveste siden 1979, året da vi fikk pålitelig informasjon fra satellitter. Siden 1979 har sommerisen gått tilbake med over 30 % og utviklingen har skutt fart de siste årene. I alle de fem siste årene har det vært mindre is enn i perioden 1979-2006.
Ett annet ledende klimasenter i Boulder, som benytter litt andre metoder for analyse av satellittbildene, har beregnet at det var litt mer is i september i år enn i rekordåret 2007. Hvem som har rett spiller ingen rolle. Det vesentlige er at isen i Polhavet fortsetter å smelte med rekordfart og at klimamodellene fortsatt ikke er gode nok til å gi et sikkert bilde av hvordan dette kommer til å utvikle seg.
I 2007 var forholdene i Arktis veldig spesielle.Kombinasjonen av høye luft- og havtemperaturer samtidig med en værsituasjon hvor sterke vinder drev isen ut av Polhavet, førte til svært stor smelting. Naturlige klimasvigninger kan i enkelte år gi mye is, i andre år lite is. Derfor ”hopper” isutbredelsen opp og ned fra år til år, men underliggende er det en markant, langvarig trend mot mindre havis. En ny studie fra forskere i Boulder viser at trenden ikke kan forklares med naturlige variasjoner. Forskerne rapporterte at halvparten av smeltingen skyldes drivhuseffekten som har økt lufttemperaturen i Arktis og ført til mindre og tynnere is og flere råker som igjen har gitt høyere temperatur i havet. Den andre halvparten av smeltingen skyldes variasjoner som er en del av klimasystemet, blant annet endringer i vindmønstre og skyforhold.
Naturen er sammensatt og komplisert, effektene av klimaendringene likeså. Derfor er det legitimt og ansvarlig av forskere å framføre to budskap: Vi må forvente fortsatt smelting av havisen i nord, men det er umulig å si når Polhavet blir isfritt sommerstid. Det vi imidlertid vet, uten at vi kan kvantifisere det presist, er at et isfritt Arktis vil føre til en dramatisk endring for økosystemet, mulighetene for næringsutvikling og kan få stor geopolitisk betydning. Så det er all mulig grunn til å følge smeltingen av havisen i Arktis med argusøyne.
Også publisert i Dagens Næringsliv.