Student Anja Johansen Haugerud fra Norsk Polarinstitutt/ Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet måler og veier polarmåke. Det gir viktig informasjon om kjønn og kondisjon til fuglen. Foto: Kjetil Sagerup / Norsk Polarinstitutt.
Student Anja Johansen Haugerud fra Norsk Polarinstitutt/ Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og forsker Kjetil Sagerup fra Norsk Polarinstitutt tilbrakte to sommeruker på Svalbard for å ta prøver av polarmåke i regi av Framsenterets flaggskip “Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.”
Dette er den andre feltsesongen av polarmåkeprosjektet knyttet til hormonforstyrrende effekter av gamle og nye miljøgifter under Framsenterets flaggskip “Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse”. Arbeidet ble gjennomført de to første ukene av juni i år. Feltarbeidet går i ut på å fange polarmåker som hekker i Kongsfjorden på Svalbard for å ta en blodprøve og å sette på en GLS-logger.
GLS brikken lagrer informasjon om lys og temperatur. Fra lysdataene, sammenholdt med klokkeslett som brikken også lagrer, kan forskerne regne ut posisjon til bredde og lengdegrad ut i fra kjennskap om soloppgang og solnedgang. Forskerne får derfor detaljerte opplysninger om hvor polarmåkene oppholder seg utenom hekkesesongen (sommeren). Disse dataene gir bedre oppløsning om oppholdssted enn de tradisjonelle metodene som ringmerking og observasjon har kunnet gitt. Nye og bedre data hvor fuglene oppholder seg om høsten, vinteren og våren er viktig for forvaltningen av sjøfugl generelt og polarmåke spesielt.
Polarmåke med metallring og GLS-logger på høyre fot og kodering på venstre fot. Koderingen gjør at forskerne kan kjenne igjen fuglen med bruk av kikkert. Foto: Anja J Haugerud / NTNU/NPI
Les mer om GLS-logger her
Når forskerne er tilbake fra felt analyseres blodprøven for hormoner og miljøgifter. Deretter sammenstilles disse data for å se på sammenhengen mellom miljøgift og hormonnivå. Forskerne er spesielt interessert i om nye miljøgifter kan gi noen effekter på polarmåke.
En gruppe miljøgift som spesielt interessant er organiske flurorholdige kjemikalier (PFCs). Disse har vært omfattende brukt og noen brukes fremdeles i skismurning, impregnering av klær, belegg i kokekar og stekepanner og i skum i brannslukkingsapparat. Det er et paradoks at stoffer som brukes i fritidsklær og skismurning kan skade miljøet. Friluftsfolk generelt er jo nettopp opptatt av rent og sunt natur. Det som er positivt er at siden forskerne for første gang fant fluorforbindelser i Arktiske områder på begynnelsen av 2000-tallet så har et av stoffene blitt forbudt å bruke i Europa (se Stockholmkonvensjonen). Det at forskerne finner andre fluorforbindelser i sjøfugler fra Svalbard viser at disse finner veien til nordområdene. Fluorforbindelsene bindes i til proteiner i kroppen og kan av den grunn være mer skadelig for dyrene enn de eldre klorholdige miljøgiftene som i hovedsak binder seg til fett.
Les mer om miljøgifter her.
: fakta
- Polarmåken er en stor måke i Larus slekten. Hannfuglen kan veie over 2 kg og er ca 70 cm lang. Kjønnene er like, men hunnfuglen er mindre enn hannen. Normal kullstørrelse er tre egg, men ett og to egg forekommer også.
- Rugetida er på 27 døgn. Polarmåker blir kjønnsmodne i 4-5 års alder og blir ca 15 år gammel.
Polarmåke på reir i Kongsfjorden på Svalbard. Foto Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Les mer om polarmåke på Norsk Polarinstitutts sider.
- Årets feltarbeid med polarmåke startet 6. juni og varte i to uker. Forskningsstasjonen til Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund var base for feltarbeidet i Kongsfjorden. I år var hovedfokus å gjenfange fugl som var påsatt GLS-ogger i 2010.
- Til sammen ble 17 polarmåker fanget og tatt blodprøve av. Det ble satt på 15 nye GLS-loggere og 8 loggere som hadde vært på en polarmåke i et år ble hentet inn.
- Foreløpige analyser av 4 loggere viser at området rundt Island er viktig for polarmåker vinterstid. Det vil ta litt mer tid å få klargjort alle dataene fra loggerne og flere sesonger og et litt større antall loggere trengs før vi kan si noe mer eksakt om hvor polarmåsen oppholder seg om høsten, vinteren og våren.
- Alt i alt var det en vellykket sesong og forskerne ser frem til neste år for å kunne hente inn inntil 15 nye loggere med overvintringsdata.