Figuren viser fordelingen av ryddet marint avfall på et utvalg lokaliteter ryddet under Strandryddedagen 2011. Utvalget er gjort for å vise hvordan fiskerirelatert avfall utgjør en økende andel jo lenger nord i landet en kommer, og hvordan såkalt tilfeldig avfall, engangsbestikk o.l. finnes i større grad i nærheten av befolkede steder, enn der det er lite folk. (Kilde; Bo Eide, Tromsø Kommune)
Av Geir Wing Gabrielsen. Seksjonsleder Miljøgifter, Norsk Polarinstitutt, Framsenteret
Det har i de siste årene vært skrevet mye om plastforurensningen i havene. Denne forurensningen har primært vært knyttet til store befolkningsområder i Asia, Europa og Nord Amerika, men kan nå også observeres i våre farvann. Enkelte strender fylles med plastavfall og dyr dør ved at de går seg fast i garn eller dør med magene fylt av plast.
Nedbrytingen av plastprodukter til mikroplast er også et økende problem i våre områder. Små plastpartikler blir tatt opp av planktonorganismer og spist av krabber, fisk og sjøfugler. Den økende plastmengden i havene gjør at det nå er stort behov for nasjonale- og internasjonale avtaler som reduser plastforurensning til verdenshavene.
Plastproblemet i dag
Det er anslått at ca. 8 % av oljeproduksjonen i verden går til produksjon av plastprodukter. På verdensbasis ble det i 2012 produsert 288 millioner tonn plast. Dette er en økning på 620 % siden 1975. Av den totale produksjon av plast er det beregnet at ca. 10 % eller 28 millioner tonn ender opp i havene. Av dette, basert på målinger gjennomført i 24 ekspedisjoner i verdenshavene, ble det anslått at 269 000 tonn (ca. 0,1 % av verdens-produksjon av plast) flyter i havene. Fra dette ble det beregnet at ca. fem billioner (5 000 000 000 000) plastbiter flyter i vannmassene i verdenshavene. Dette er vanskelig tall å forholde seg til, men denne mengden kan sammenlignes med vekten av 60 000 fullvoksne elefanter.
Det er trolig en grov underestimering å anta at kun 0,1 % av verdensproduksjonen av plast flyter i havene siden vi vet at kun ca. 15 % av plasten flyter i vannmassene, 15 % finnes i strandsonen og hele 70 % synker til havbunnen. En undersøkelse fra Tokyobukten i Japan viste at 80 % av søppelet på sjøbunnen var plast. En internasjonal forskergruppe tok til sammen 600 prøver i Atlanterhavet, Stillehavet og de arktiske havområdene på dybder fra 35 meter til 4,5 kilometer og fant at 41 % av søppelet på havbunnen var fra plast. Plasten på havbunnen lå ved foten av undervannsfjell og i stilleflytende områder.
Figuren viser fordelingen av de hyppigst forekommende typene av marint avfall, plukket og registrert i Rekvika, Tromsø kommune, i perioden 2010 – 2014.På en 100 m strekning er det plukket og registrert marint avfall to ganger årlig, fordelt på 112 ulike kategorier. Totalt er det plukket mer enn 60.000 biter søppel på strekningen i perioden.(Kilde; Bo Eide, Tromsø Kommune)
Skader på dyr og mennesker
Hvordan påvirker plast marine organismer? Dyr som ferdes langs strendene og søker mat i strandsonen kan gå seg fast og dø i tau-, trål- og garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen. Et at annet problem er at plast brytes ned til mikroplast som tas opp av de minste dyrene og dermed kan overføres fra plankton til fisk – og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk.
Vi mangler kunnskap om hvordan plast, som ligger på havbunnen, påvirker marine organismer som lever på og i sedimentene. Plast inneholder også en rekke organiske miljøgifter som PCB, PAH, pestisider, flatalater, bromerte flammehemmere og bisfenol A som alle kan påvirke marine organismer. Plast tiltrekker seg også miljøgifter som gjør at når plastbiter blir spist av marine organismer så kan miljøgiftene frigjøres og tas opp i magene deres. Disse stoffene kan dermed ha giftige effekter på dyrene som har inntatt plast. Mange av stoffene i plast er hormonforstyrrende som kan redusere fruktbarheten og påvirke viktige kroppsfunksjoner som for eksempel temperatur-regulering og immun funksjoner.
Søppelhav og søppelstrender
Det faktum at ulike typer plast flyter og plast brytes ned til mikroplast gjør at det akkumuleres store mengder i enkelte havområder. Plasten konsentreres og det dannes såkalte søppelhav. Denne ansamling av plast skyldes jordens rotasjon, vindforhold og strømmene i verdenshavene. En slik oppkonsentrering av plast har vært observert siden 1970 og vi kjenner nå fem slike strøhvirvelområder i verdenshavene (Nord og Sør Atlanterhavet, Nord og Sør Stillehavet og Det indiske hav). Slike samlinger av plast i havene, som flyter på eller like under havoverflaten, er ujevnt fordelt og består av plastposer, plastemballasje, plastpressendinger, plastbånd, isoporbiter, garn- og taurester, flasker, flaskekapsler, sugerør, plastfiltre, plastkopper og utallige plastredskaper som brukes av fiske- og skipsflåten. Den største hvirvelstrømmen finner en i Stillehavet «Great Pacific Garbage Patch» som er mer enn 1,4 millioner kvadratmeter i utstrekning. Dette tilsvarer et landområde som er tre ganger større enn Spania og Portugal tilsammen. I en artikkel, som ble publisert i 2012, ble det foreslått, basert på driftsmodell-studier, at en slik strømhvirvel ville kunne dannes i Barentshavet i en periode på 30-40 år. Det finnes per i dag ingen studier som kan bekrefte dannelsen av en slik strømhvirvel i Barentshavet. Det er grunn til å anta at dette kan skje, om plastforurensningen til Barentshavet fortsetter, siden strømforholdene i dette området er slik at en strømhvirvel kan dannes.
Søppelkilder
Når det gjelder innholdet i plastsøppelet i «Great Pacific Garbage Patch» antar en at 80 % av plasten kommer fra land, mens 20 % kommer fra virksomhet knyttet til skipstrafikk og fiskeriene. Data knyttet til strandrydding i Norge og på Svalbard viser et annet bilde. I Sør- Norge kommer mesteparten av plasten fra landaktivitet (husholdninger, industri og landbruks-aktivitet), mens i Nord-Norge og på Svalbard stammer mesteparten fra fiskerivirksomhet og skipsaktivitet (Figur 1). Dette er godt dokumentert i det arbeid som er gjort av Sysselmannen på Svalbard i ryddetokter gjennomført over 14 år nord på Svalbard, og gjennom det arbeid Tromsø Kommune ved miljørådgiver Bo Eide og medhjelpere har gjort i Rekvika. Totalt er det samlet inn mer enn 1400 kubikkmeter med plastsøppel på Svalbard. I Rekvika ved Tromsø, som er en såkalt OSPAR strand, har en samlet inn 50 kubikkmeter med søppel i perioden 2010-2014. Analyse av det som ble samlet inn i Rekvika viser en dominans av plastbiter/polystyren, tauverk, plastband og garn/trål fra fiskeriene (Figur 2).
Plast i havhester
Bildene viser plastinnholdet i mager til ulike havhester fra Svalbard innsamlet høsten 2013. (Kilde; Trevail et al. 2015)
Det er antatt at marin forsøpling dreper mer enn en million sjøfugler per år, hundretusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. Det er påvist at plast påvirker mer enn 800 marine arter. På starten av 1980’tallet ble det beregnet at 50.000 til 90.000 pelssel døde som resultat av marin forsøpling. I en nylig utgitt rapport er det anslått at plast påvirker mer enn 130 sjøfuglarter. Albatrossene i sør og havhesten i nord er de to arter som er mest berørt av plastproblemet i verdenshavene. De henter sin næring på havoverflaten og blekksprut og krepsdyr er viktige næringsemner. Havhester fra Nordsjø-området er den sjøfuglarten som har vært mest berørt av plastforurensningen her nord. Nye studier av havhester fra Island og Svalbard viser at plast er et problem også i disse områdene.
Det er antatt av havhestene forveksler plastpartiklene med mat siden formen på partiklene ligner på deres naturlige bytte. Siden oppstart av kampanjen «Save the North Sea» i 2004 har havhester vært brukt som en indikatorart for marin forsøpling.
Havhest i flukt. Foto: Geir Wing Gabrielsen.
I Nordsjøen er det antatt at 95 % av havhestene har plast i magene. Det er estimert at i gjennomsnitt finners 26 plastpartikler per fugl og at dette utgjør 0.28 gram plast per fugl. I en undersøkelse av havhester fra Svalbard helt tilbake til 1984 fant man plast i magene hos 30 % av fuglene. I en undersøkelse av 40 havhester fra Svalbard 30 år senere ble det funnet at 88 % av fuglene hadde plast i magene sine. Det ble registrert i gjennomsnitt 15 plastpartikler per fugl som utgjorde 0.08 g plast per fugl. Dette er betydelig mindre plast i magene til havhester på Svalbard sammenlignet med havhester fra Den engelske kanal og i Nordsjø-området.
Overstiger grenseverdier
Grensen for plastpåvirkning er satt i 2008 av Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) og sier at en akseptert økologisk kvalitetsgrenseverdi (et mål hvor en antar at havhestene begynner å påvirkes av plastinnholdet i magene) hos havhestene ikke bør overstige 0,1 g plast i magene. I Den engelske kanal og i Nordsjø-området overstiger henholdsvis 86 og 60 % av havhestene denne grenseverdi. På Svalbard overstiger 23 % av havhestene denne grenseverdien (Figur 3). Disse funn fra Svalbard indikerer at også dette område er sterkt påvirket av plastforurensningen som kommer fra sør og fra lokale kilder som fiskeri- og skipsaktivitet. Plastforurensning i Arktis, som er utenfor mange lands territorial farvann, tilsier at det er nødvendig med internasjonale tiltak for å redusere utslipp og et strengt lovverk for håndheve dette.
Forbudt etter forurensningsloven
I norsk lovgivning er forsøpling både på land og til sjøs forbudt etter Forurensningsloven paragraf 27. Svalbardmiljøloven paragraf 67 og 68 forbyr utslipp, dumping og forbrenning av avfall fra skip. Flere internasjonale avtaler arbeider med å redusere utslipp av søppel til havene. Dette gjelder London «Dumping» konvensjonen (fra 1972), MARPOL konvensjonen (73-83) og Oslo-Paris konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i nord-øst deler av Atlanterhavet (OSPAR). London konvensjonen er en overenskomst til bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale er MARPOL forskriftene rettet mot hindring av forurensning fra skip.
I 2010 vedtok ministrene i OSPAR at medlemslandene skal sette mål for reduksjon av strandsøppel innen 2012. Høsten 2011 deltok mer enn 600 000 mennesker i 108 land på Strandryddingsdagen. I Norge er nasjonale strandryddinger gjennomført siden 2010 på Strandryddedagen, et initiativ fra Hold Norge rent, og flere steder i landet gjennomføres det lokale ryddeprosjekter, f. eks i Oslofjorden, i Bergensområdet, i Lofoten og i Tromsøområdet. Langs norskekysten gjennomfører Fiskeridirektoratet årlige oppryddingstokt av tapte fiskeriredskaper. Det er også i enkelte land som Nederland og Italia etablert returordninger for fiskeredskaper hvor fiskere får betalt for ødelagte redskaper. Norge og andre land jobber også med å redusere utslipp av plastsøppel til havene. På møte i FNs miljøprogram UNEP i Nairobi sommeren 2014 slo den norske klima og miljøvernminister fast at Norge vil trappe opp kampen mot forsøpling av havene. Resirkulering og avfallshåndtering må økes ifølge ministeren.
Figuren viser regionale forskjeller i plastinntak hos havhester fra Den engelske kanal, Nordsjøen, Færøyene, Island, Canada og Svalbard. (A) viser mengde plast i magene til havhestene (i prosent) (B) plastmengde (i prosent) som overstiger grenseverdien (EcoQO) satt av OSPAR på 0.1 gram plast i magene til havhestene (C) gjennomsnitt vekt (i gram) av plast i magene til havhestene. (Kilde; Trevail et al. 2015).
Trenger internasjonale tiltak
I Norge ble det i 2011 innlevert ca. 330 000 tonn plastavfall. Av dette ble ca. 80 000 tonn gjenvunnet. Den største mengden ble brukt i energiproduksjon. Hvor mye plast som ikke blir innlevert er uklart. Som statistikker viser fra mange land er det et stort gap mellom det som produseres og det som returneres av plast. Hvor denne plasten blir av må kartlegges. I mange land (ca. 25 land til nå) er det forbud mot bruk av plastposer som handlenett. I California, som den første staten i USA, ønsket sommeren 2015 å starte et forbud mot bruk av plastposer i butikkene. I et vedtak gjort i februar 2015 ble et slikt forbud utsatt til en folkeavstemming som skal avholdes i 2016. Plastindustrien har brukt 3,3 millioner dollar for å få saken utsatt og mesteparten av pengene kom fra kilder utenfor California. Dette viser at det er sterke krefter innen plastindustrien for en fortsatt vekst. Plastindustrien vokser og vi vil ha store miljøutfordringer i fremtiden om vi ikke får igangsatt internasjonale tiltak for å redusere forbruk og utslipp av plastavfall.
Kronikken ble først publisert hos Naturvernforbundet.