Online naturen

lavland_600x450.jpg

Vintrene i Norge vil bli mer ustabile med stadige skifter mellom snø og regn. Skisesongen blir kortere, spesielt langs kysten, skriver kronikkforfatteren. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og senterleder Framsenteret

Nordmenn har tilgang til natur som andre bare kan drømme om. De fleste av oss har fjell, skog, vann eller hav rett utenfor stuedøra. Som Tromsøværing har jeg tilgang til et grønt belte som løper fra sør til nord på Tromsøya. Det gir et variert tilbud for lavterskel-bruk av bynær natur. Her finner man soppsankere, hundeeiere, syklister, joggere og folk som går til og fra jobb. I ny og ne ser man spor etter barn som har snekret sitt første byggverk. En spire er sådd. Om vinteren blir beltet hvitt og byr på lysløype, akebakker og skitrekk. Da kan man spenne på seg skia ved huset sitt og ha tilgang til flere mil med sjelefred.

Kompakte byer

En halv time med bilen bringer meg til storhavet, ville fjell og ørretvann. Her er det fullt mulig å være alene i storslagen natur og samtidig ha utsikt til en by på 70.000 mennesker. Vender man blikket den andre veien kjennes følelsen av storslått natur uten synlige tegn til menneskelig inngripen. Jeg håper våre framtidige byplanleggere og politikere unngår tettsteder og byer som flyter utover og krever lengre og lengre avstander for å nå uberørt natur. Min mønsterby har en klar ytre avgrensning, er tett bebygd men har beholdt sine grønne, livgivende lunger og årer.

Snøfattige vintre

FNs klimapanel, som samler kunnskap fra verdens klimaforskere, etterlater liten tvil om at temperaturen vil stige og nedbøren øke. Vintrene i Norge vil bli mer ustabile med stadige skifter mellom snø og regn. Skisesongen blir kortere, spesielt langs kysten. Mange alpinanlegg kommer til å slite. Klimamodeller viser at hver tredje vinter (per 1. mars) kan bli snøfri i Tromsø etter 2030! Vi kommer derfor til å se mer bruk av kunstsnø for å sikre skiføret, på flatmark så vel som i alpinanleggene. I dag bruker kommunene mye penger på å fjerne snø i byene. I Tromsø dumpes denne snøen i sjøen. Kanskje må vi tenke annerledes? Bør vi heller ta vare på snøen langs veiene slik at den kan få sin nytte i lysløypa eller akebakken? Bruk av kunstsnø eller omplassering av natursnø for å lage skiløyper er kostbart. Vi kan derfor gå mer kompakte og kortere løypetraséer i møte. På de mest utsatte stedene må de største skientusiastene ta bilen fatt for å kjøre østover og opp i høyden.

Store endringer

Om 50 år vil våren komme tidligere og høsten vare lengre. Stiger årsmiddeltemperaturen med 0,8 grader vil dagens klima i Oslo flytte seg til Trondheim. Stiger temperaturen 2,4 grader får Tromsø samme klima som Trondheim har i dag. Natur og dyr, på land og til havs, står ovenfor enorme endringer. Rypejegerne kan få trange kår. Reinsdyra i Finnmark det samme. Sannsynligvis kan nordlendingene glede seg over godt makrellfiske. Skogen vil krype til fjells og mange av dagens hytter som ligger i ytterkanten av skogbeltet vil ende opp i buskas og tett vegetasjon. Dette er bare noen av mange mulige scenarier.

Endringer forbindes ofte med noe negativt. Men bildet er mer nyansert. Jeg tror lengre og varmere somre vil føre til økt bruk av naturen. Hvis det viser seg å stemme vil nordmenn komme gunstig ut av globale klimaendringer, isolert sett. Men igjen, bildet er sammensatt. I en verden som henger sammen på områder som miljø, økonomi, energi, helse, mat, vann og sikkerhet slipper vi ikke unna de negative effektene av globale klimaendringer. Selv ikke i det høye nord. Slik sett er bekjempelse av global oppvarming en sak turglade nordmenn, som brukere av økosystemet, bør engasjere seg i.

Senk pulsen

Tilbake til de nære forhold. Det er kanskje ikke klimaendringer som utgjør den viktigste faktoren for hvor mye og hvordan vi kommer til å bruke naturen i framtida. Her tror jeg byplanleggere, foreldre og skolen er vel så viktige. Vi trenger flere unger med gjørme på klærne. Med rusk i håret og skrammer fra klatring i trær. Flere smilende barn som kommer søkkvåte hjem etter en ekspedisjon i nærområdet. Flere unger som tar i bruk naturen som en fysisk og mental oase midt i vårt internettsamfunn. Kanskje trenger vi også færre av de voksne som har mistet turopplevelsen i kampen mot klokka, trendy klær og utstyr? For noen har naturen blitt en idrettsarena. Høy puls og inntak av naturens skjønnhet og storhet kan imidlertid forenes.

Grønn resept

Er det mulig at informasjonssamfunnet over tid krever så mye av oss at det kommer en motreaksjon? Kan det bli ettertraktet luksus å være offline? Blir det et privilegium å være frakoblet den dynamiske flommen av informasjon som vi i dag forholder oss til nesten kontinuerlig? Ønsker vi heller å være online naturen? Kanskje blir det ikke bare ønskelig, men også nødvendig å vende kropp og sjel mot naturens terapitilbud? For i dag ser vi allerede eksempler på at mennesker møter veggen i ung alder. Samtidig setter velferdssamfunnet helsespørsmål svært høyt. Man kan tenke seg at legene kommer til å skrive ut grønne resepter hvor pasienten gis rett til gratismedisinen som Norge i så rikt monn har. En natur som byr på velvære, livskvalitet og helse. Uansett om vi beveger oss raskt eller sakte. 

Framsenterets kronikkserie

Stikkord: