Nye funn: Hvor mye surere hav tåler fiskens mat?

Hoppekreps-foto-Norsk-Polarinstitutt_650x446.jpg

Små hoppekreps av arten Pseudocalanus acuspes er ekstremt viktig som mat for fiskelarvene i Arktis og Nord-Atlanteren. Når bestanden av disse blir mindre, faller også fiskebestanden i antall.Foto: Norsk Polarinstitutt

Av Gunn Sissel Jaklin, Norsk Polarinstitutt

Forskerne Peter Thor fra Norsk Polarinstitutt og Sam Dupont fra Universitetet i Gøteborg har gjort en rekke eksperimenter på disse hoppekrepsene. Krepsdyrene har blitt utsatt for tre forskjellige nivåer av havforsuring, og eggproduksjonen under disse belastningene er blitt målt. De har samtidig målt forandringene når dyrene har endret miljø, fra surere vann til mindre surt og ekstremt surt vann og omvendt.

Forskningen er et prosjekt i Framsenterets forskningsflaggskip "Havforsuring og øksosystemer i nordlige farvann"

Det spesielle ved denne studien er at forskerne har tatt for seg populasjonen gjennom tre generasjoner. En generasjon for hoppekrepsene er omtrent 60 dager (fra egg til voksen). Tidligere publiserte studier har vanligvis studert dyrene over et par uker. Disse studiene har vist at mange dyrearter har vanskelig for å akklimatisere seg til lav pH-verdi, men det finnes svært få studier som har undersøkt om dyr kan tilpasse seg til klimaendringer over generasjoner (adapsjon, tilpasning gjennom naturlig seleksjon og evolusjon). Dette er derfor ny kunnskap som gir et mer langsiktig bilde av hva dyr – som f.eks. disse krepsdyrene – tåler å bli utsatt for.

Surhetsgraden i havet varierer med årstidene, i tillegg til at den øker over år på grunn av klimaendringene. Forskernes funn viser at ved lavere pH-verdier reduseres eggproduksjonen, og ved forventet utvikling vil det bli en reduksjon på 29% i år 2100. Hoppekrepsene som ble flyttet fra vann med en normal 2014-surhetsgrad og til vann som hadde en grad tilsvarende ekstreme tilfeller i år 2100 – som er det samme som forventes å være normale verdier i år 2300 – reduserte eggproduksjonen med hele 67%. Men de som hadde levd under forhøyde verdier i to generasjoner klarte å tilpasse seg noe, så reduksjonen i deres produksjon var 29%.

Konklusjonen er at selv om hoppekrepsene minker sin eggproduksjon i surere vann, kan de tilpasse seg forskjellige surhetsgrader, så tapet blir delvis motvirket. De tilpasser seg genetisk, slik at arten vil overleve. Dette er bedre nyheter enn forventet, men det finnes likevel en alvorlig bakside: En reduksjon på nesten en tredjedel av hoppekrepsene vil være svært alvorlig for fisken i framtida, som mister store mengder av en av sine viktigste næringskilder i oppveksten. Skulle vi derimot klare å redusere klimautslippene og dermed havforsuringen, vil vi kunne opprettholde dette økologiske systemet slik det er i dag.

Artikkelen om forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet "Global Change Biology".

Forskningen er delfinansisert med midler fra Framsenteret.

Stikkord: