Fra venstre: Dr. Xiaolin Hou, Professor Weijian Zhou, Dr. Justin Gwynn, Professor Yizhi Zhu og Dr. Xiaolin Hou.Professor Weijian Zhou og Professor Yizhi Zhu arbeide, kinesiske vitenskapsakademiet i Xi’an. Dr. Xiaolin Hou fungerer også ved Risø DTU National Laboratory for Sustainable Energy i Danmark. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Nylig møttes forskere fra det Kinesiske vitenskapsakademiet og Statens strålevern på Framsenteret i Tromsø for å legge grunnlaget for et forskningssamarbeid innen radioaktivitet i havmiljøet. Møtet og forskningsprosjektet er støttet av Framsenterets insentivmidler gjennom Utenriksdepartementets norsk-kinesiske samarbeidsprogram.
Utslipp og transport av radioaktive avfallsstoffer i havet
Siden 1950-tallet er det sluppet ut radioaktive avfallsstoffer til marint miljø fra europeiske atomgjenvinningsanlegg i Sellafield (Storbritannia) og Cap de la Hague (Frankrike). Det radioaktive utslippet kan følge havstrømmene fra Nordsjøen, langs Norskekysten, videre inni Polhavet og eventuelt tilbake til Atlanterhavet. Mens utslipp av de fleste radioaktive avfallsstoffer har blitt kraftig redusert de siste tjue årene, økte utslippene av jod-129 fra både Sellafield og Cap de la Hague dramatisk i løpet av 1990-tallet.
Noen av resultatene fra den norsk-kinesiske samarbeidet. Figuren viser Jod-129-signal som ble gitt fra europeiske atomgjenvinningsanlegg innenfor Vestspitsbergenstrømmen og Kongsfjorden.
Sporer av havenes prosesser
Til tross for at nivåene av jod-129 i sjøvann er mange ganger høyere enn naturlig nivåer på grunn av utslippene, skaper de ingen helse- eller miljørisiko. Likevel har utslippene av jod-129 vist seg å være veldig nyttige for å avsløre noen av havets detaljer om havstrømmer og deres tidsskalaer. Observerte nivåer av jod-129 i sjøen fra utslippskildene til Arktis og Atlanterhavet kan brukes som en referanse som havmodeller kan testes mot. De historiske utslippstallene for jod-129 kan settes inn i havmodeller og den videre transporten med havstrømmer blir simulert av modellene. En kan da direkte sammenligne observerte nivåer av radioaktivitet med tilsvarende beregnede nivåer fra havmodellene.
Sporstoff
-Jod-129 er et ideelt sporstoff for vannmasser i Arktis på grunn av den lange levetiden av jod-129 og dens høye løselighet. Kombinert med bruk av havmodellering og kunnskap om fordeling av jod-129 versus stabilt jod, gir dette et kraftfullt verktøy for å forstå store og små havprosesser samt mulige forandringer grunnet klimaendring. I tillegg til å være et sporstoff for transport av vannmasser, kan forholdet mellom to forskjellig kjemiske former av jod i det marine miljø være en mulig markør for områder med økt primærproduksjon forteller Dr. Justin Gwynn, forsker og daglig leder ved Statens Stråleverns kontor i Framsenteret.
Under et tokt om bord på RV Lance i juli 2011 tok Dr. Justin Gwynn prøver av sjøvann rundt nord-vestkysten av Svalbard. Prøvene ble analysert først ved Risø-DTU i Danmark av Dr. Xiaolin Hou og deretter på Senter for akselerator- massespektroskopi ved det Kinesiske vitenskapsakademiet i Xi’an, Kina av professorene Weijian Zhou og Yizhi Zhu.
Utvikle samarbeid
Resultatene vil gi rom for utvikling av forskningssamarbeid mellom Norge og Kina innen radioaktivitet i miljøet, og vil bygge på etablerte forskningsprosjekter om bruk av radionuklider som sporstoffer med andre internasjonale partnere.
-Forståelse av oseanisk transport inn og ut av Polhavet er grunnleggende for å få vite mer om transport av alle vannbårne miljøgifter i de arktiske marine miljøer. Klimaendringer kan påvirke havsirkulasjonen i Arktis og føre til endrete oppholdstider for forurensning og forståelse virkningene av slike endringer vil være avgjørende for risikovurderinger ved potensielle ulykkescenarier, forteller Gwynn.
Han understreker at tilgjengelige datasett for jod-129 vil gi et kraftfullt verktøy for validering av havmodeller på lang sikt. Sikre modellsystemer er avgjørende når man skal gi prognoser som skal benyttes i viktige beslutninger innen miljø- og ressursforvaltning.