Nordområdeforskningen i endring

Copol-tokt med Lance, juli 2009

Polarforskningen må sikres tilstrekkelige midler, skriver kronikkfortatteren. Bildet er tatt under Copol-toktet i Kongsfjorden på Svalbard sommeren 2009. Foto: Norsk Polarinstitutt.

Av Arvid Hallén, Administrerende direktør  i Forskningsrådet

 

 

Forskningsrådet var tidlig ute med en egen strategi for nordområdeforskning og har tatt en aktiv rolle for å utvikle forskningens rolle i Regjeringens nordområdesatsing.

Vårt arbeid har vært omdiskutert med hensyn til både fordeling mellom Nord- og Sør-Norge og hvordan satsingen er organisert. For Forskningsrådet har det vært særlig viktig å styrke kunnskapsinstitusjonene i nord og legge til rette for å få fram den beste kunnskap for forvaltning, samfunn og næringsliv. Samtidig har perspektivet vært å støtte forskning i nord og for nord. Dermed kan vi sikre at nordområdesatsingen understøttes av et nasjonalt kunnskapsløft hvor hele forsknings-Norge og alle relevante sektorer deltar.

Vi har hatt vekst i budsjettene fra starten i 2006. Fram til utgangen av 2008 er deler av veksten realisert ved at Forskningsrådet fikk til en dreining innenfor etablerte, relevante program mot nordområdetematikk. I tillegg kom etableringen av Det internasjonale polaråret (IPY) som ga et løft med 80 mill. kroner per år i fire år.

Nedgang i petroleums- og polarforskning, ellers vekst

I fjor var omfanget av Forskningsrådets nordområde¬satsing på 587 mill. kroner mot 636 mill. kroner året før. Vi så en markant endring langs tre akser:
1) Petrolemsforskningens budsjettkutt fra 2008 ble ytterligere forsterket i 2009, noe som har bidratt til at dette feltet har gått fra 297 mill. kroner i 2007 til 172 mill. kroner i 2009. Prosjekter i forbindelse med IPY er i avslutningsfasen, noe som medfører at omfanget av denne satsingen i 2009 er relativt liten.
2) Nye programmer er på plass for å styrke samspillet mellom forskningssektoren og næringslivet i de tre nordligste fylkene. Denne regionale satsingen er begrunnet i at næringslivets investeringer i FoU er svakere i nord enn landet for øvrig. Vi har fått en satsing på forskning om geopolitiske problemstillinger i nordområdene. I tillegg er det etablert en stor satsing på marin bioprospektering. Også forskning i tilknytning til jordobservasjon har fått vekst.
3) Øvrige deler av forskningsporteføljen, særlig i tilknytning til havbruk, klimaeffekter og næringsrettet forskning, har hatt økning.

Vekst i nord – Troms er lokomotivet

En viktig konsekvens av disse endringene er at Nord-Norges andel av nordområdeforskningen i 2009 har økt fra 22 % til 36 %. Noe av økningen kan forklares ved at områder som petroleum og polarforskning, med hovedtyngde i forskningsinstitusjoner i Sør-Norge, har gått ned. Imidlertid er det også en betydelig reell økning: Det ble brukt 73 millioner kroner mer i de tre nordligste fylkene i 2009 sammenlignet med 2008, en økningen på 56 prosent! Fylkesfordelingen av den nordnorske andelen er imidlertid svært skjev. Hele 82 % av andelen i nord utføres i Troms hvor særlig universitetet naturlig nok er hovedaktøren. Nordland har 9 % av forskningen i nord. Finnmark har 6 % av midlene mens Svalbard har 3 %. Universitetet i Tromsø er i 2009 den enkeltinstitusjonen som har mest nordområdeforskning finansiert av Forskningsrådet.

Utfordringer framover

Det er et naturlig mål å styrke nordområdeforskningen i Nordland og Finnmark. Hva skal til? Nordland har en betydelig forskningssektor i tillegg til flere kunnskapsintensive næringsaktører. I Finnmark er Høgskolen i Alta i ferd med å etablere seg som en sentral aktør i utviklingen av et kunnskapsbasert reiseliv. Den samiske høgskolen er viktig, ikke bare for kunnskapsutvikling om og for urfolk i Norge, men for urfolk over hele Nordkalotten. I Troms har man klart å etablere sterke forskningsmiljø, men næringslivet kommer dårlig ut i nasjonal statistikk over næringslivets FoU-innsats. I alle tre fylker finnes det et stort potensial for å øke forskningssektorens rolle for verdiskaping i regionen.

Med over en tredel av nordområdeforskningen gjennom Forskningsrådet utført i Nord-Norge, har vi tatt en langt steg i riktig retning for å sikre en god balanse mellom forskning i og for nord. Men viktige utfordringer gjenstår: Polarforskningen må sikres tilstrekkelig finansiering. Dette er et område hvor Norge har særlige behov for kunnskap men også særlige fortrinn. Petroleumsforskningen må ha vekst for å øke innsats knyttet til miljøaspekter ved leting, utvinning og ilandføring. Forskning for å utvikle kunnskap om Russland må styrkes fordi landet er en viktig partner i utviklingen av nordområdene. Norge har unike muligheter knyttet til jordobservasjon og dette gjør tolking og bruk av satellittdata til et viktig satsingsområde. Det viktigste enkelttiltaket for å sikre utviklingen av en robust og framtidsrettet landsdel, ligger i økt samhandling mellom den nordnorske forskningssektoren og regionens næringsliv.

Forskningsrådet er beredt til å ta sitt ansvar for å sikre en fortsatt god vekst og balanse i nordområdeforskningen. Vi har stor tro på at det regionale forskningsfondet i nord, sammen med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVAs virkemiddelapparat skal bidra til å løfte forskningen ytterligere i og for nordområdene.

 

Tidligere kronikker:

6. april 2010: Jan-Gunnar Winther: Nansen-Amundsenåret 2010

8. mars 2010: Gunnar Jordfald og Inge Jan Henjesand: Kan hente hjem mer EU-forskning

4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten – 90 år og like aktuell

17. februar 2010,  Jan-Gunnar Winther, Tore Nepstad og Jarle Aarbakke: Renner tiden ut for et isgående fartøy?

1. februar 2010,  Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder

27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther:  Klima, vi er på rett spor

22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler:  Navet i nordområdepolitikken

20. januar 2010, Jan Gunnar Winther:  Blått polhav?

 

Stikkord: