Spranget er stort fra Hamsuns trauste og fattige Isak Sellanraa til dagens velstående fiskeoppdretter. Vi kan spørre oss om nordlendingen mentalt har blitt med på reisen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Havforskningsinstituttet. Frontfoto: Helge M. Markusson.
Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og senterleder Framsenteret
Min påstand er at Nord-Norge har en lys framtid. Jeg vil like fullt påstå at ingenting kommer av seg selv. Nordnorsk muskelmasse krever gode utviklingsstrategier – overordnede, helhetlige og langsiktige planer som er robust mot skiftende økonomiske og politiske konjunkturer. For å lykkes i konkurransen, trenger vi det store kartet som tegner framtidas Nord-Norge. Med riktig kart kan de konkrete tiltakene identifiseres og settes inn i en større sammenheng. Å ha en helhetlig strategi, kontra å være uten, er forskjellen på pallplass og det å bli slått ut i kvalifiseringen. Min siste påstand er at landsdelen må sikte mot tre målskiver samtidig for å lykkes: den regionale, den nasjonale og den internasjonale.
Regionalt samarbeid
Det blåser en behagelig samarbeidsvind over Nord-Norge. Et svært konstruktivt ordførersamarbeid mellom store kommuner (O6) har vært aktivt siden 2012. Nylig etablerte den politiske toppledelsen i de tre nordligste fylkene Nordnorsk Råd, et forpliktende samarbeidsorgan hvor saker av felles interesse skal samordnes og fremmes. Det gir grobunn for optimisme.
Den økende harmonien utfordres av elefanten i rommet. Vi blir nå satt på prøve av de kommende strukturendringene i utdanningssektoren. Mitt brennende ønske og oppfordring til de involverte er å finne en løsning som ikke setter langvarige, dype sår i relasjonene. Utdanningsinstitusjonene er kraftige bærebjelker i samfunnet og det siste landsdelen trenger er at disse bjelkene svekkes.
Norge trenger Nord-Norge
Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer viser tydelig at verdiskapningen i nord ligger over landsgjennomsnittet. Spranget er stort fra Hamsuns trauste og fattige Isak Sellanraa til dagens velstående fiskeoppdretter. Vi kan spørre oss om nordlendingen mentalt har blitt med på reisen: leilendingen har nå mer penger i lommene enn husbonden. Tiden er moden for å høyne selvtilliten, bevisstheten og ambisjonene. Landsdelen er en viktig motor for landets økonomi og mye tyder på at det fortsetter. For i nord er det meste hav, et rikt hav.
Havets fornybare ressurser er definitivt en av landsdelens kraftigste muskler. Med global oppvarming vil klodens landbaserte matproduksjonen gå ned. Samtidig øker jordas befolkning med flere milliarder. Svaret på hvordan vi overvinner denne uoverensstemmelsen ligger i havet. Vi må produsere mer marin mat. Her har Norge et særlig fortrinn med sine rike ressurser og lange tradisjoner innen fiske og havbruk. I 2013 eksporterte vi formidable 61 milliarder kroner i sjømat. Eksporten har steget de siste årene, og med klimaendringene øker potensialet for produksjon av sjømat ytterligere.
Petroleumsvirksomhet i nord har bidratt tungt til nasjonalregnskapet og utviklingen av vårt velferdssamfunn. Dette ser ut til å fortsette selv om et krevende klima, kostbare tekniske løsninger og synkende oljepriser fører til en mer avventende tilnærming fra oljeselskapene. Uavhengig av tempoet i utvinningen er det en oppgave å øke andelen leverandørindustri med lokalisering i landsdelen. På lengre sikt er horisonten mer uklar. Balansegangen mellom forutsigbare rammer for næringen, hensynet til klimautviklingen og framtidens energimiks er en krevende, men viktig diskusjon som har versert i media de siste månedene. Dette er en diskusjon som landsdelen bør ta aktivt del i – det gjelder framtida til kyst-Norge.
Verdens øye ser oss
”You hit above your weight”, sa Obamas vitenskapelige rådgiver til meg under klimatoppmøtet i København i 2009. Et smigrende utsagn som nordmenn ønsker å kjenne seg igjen i. Med verdens oppmerksomhet rettet mot nordområdene, har vi de beste forutsetningene til å være en attraktiv partner mot tunge internasjonale miljøer. Når 60 prosent av jordas befolkning er representert i Arktisk Råd og økonomisk kraftfulle nasjoner fra Asia har kommet til, gir det mange muligheter for næringssamarbeid.
En innebygd effekt av å delta på internasjonale arenaer, er at den nasjonale posisjonen styrkes. Deltar man i de olympiske leker, er man naturlig nok blant de fremste på hjemmebane. Landsdelen bør derfor være bevisst på internasjonalt engasjement og bruke de naturgitte fordelene vi har til å trekke verden mot nord – naturen, kompetansen og ressursene. Lerøy Auroras satsing på eksport av fersk fisk til Japan, nordlysturismen, sjakk-OL, Arctic Race og Arctic Frontiers er alle vellykkede eksempler. Det er definitivt plass til flere.
“Det E Itjnå Som Kjem Tå Seg Sjøl”, sang Vømmøl Spellmannslag. Riktig nok. Men den tradisjonelle nordlendingen med den krumme nakken, seige ryggen og pågangsmotet klonet med en moderne selvbevisst utgave som har verktøykassen full av muligheter kan gjøre susen.
Også publisert i Nordlys.