I dag er verdiskapningen i nord større enn landsgjennomsnittet. Sannsynligvis vil det forsterke seg i årene framover, både petroleumsaktiviteten og fiskeriene ser mot nord. Ser man dypt inn i glasskula er det grunn til å være særlig optimistisk på vegne av den blå åkeren – det store havet med de rike fornybare ressursene.skriver kronikkforfatterne. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og senterleder Framsenteret . Frode Mellemvik, direktør Nordområdesenteret og professor Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland.
Intellektuelt er det trivielt å forstå at samarbeid skaper merverdi. Men så var det dette med teori og praksis da. Erfaringene viser hvor vanskelig det kan være. Hvordan kan vi klare å løfte blikket, være vidsynt, visjonær og raus, stirre langt fram i tid for å etablere tilliten som trengs for at vi aksepterer ”tap” på enkeltsaker fordi vi vet at vi sammen vinner i det lange løp?
Konkrete prosjekt
Vi tror den moderne nordlendingen bør ha et bevisst forhold til samarbeid på tvers av geografi og sektorer for å ta ut potensialet av den rike landsdelen. Minste motstands vei er å fortsette som før, noe vi bør unngå. Hvem trodde egentlig på Arctic Race når initiativtakerne gikk rundt med hatten? Da var risikoviljen laber. Nå omsvermes prosjektet, mulighetene for spin-offs setter bare fantasien grenser for.
Grunnlovsseilasen viste hvilken styrke det ligger i samarbeid på tvers av fylker, etater og sektorer, ispedd en god porsjon pågangsmot og vilje. I god nordnorsk tradisjon. Kanskje seilasen kan være spiren til at skonnerten Anna Rogde utvikles til å bli et nordnorsk skoleskip i samarbeid med de maritime utdanningene i landsdelen.
Vi trenger gründere, akademikere, forretningsfolk og politikere som klekker ut de ville ideene og de visjonære prosjektene, frikoblet egeninteresser. En slik frikobling utvider i seg selv mulighetsrommet for nytenking og nyskaping. La oss sette oss ned foran mulighetens kart, ja tegne det store kartet for Nord-Norge. Vi mener det bør etableres en nordnorsk tenketank som kan fostre dialogen om mulighetene i nord.
Privat-offentlig partnerskap
Både Arctic Race og Grunnlovsseilasen var svært nær ved aldri å se dagens lys. Det manglet økonomisk støtte. Vi tror ikke det skyldes vrangvilje fra næringslivet, men heller at det offentlige og private ikke kjenner hverandre godt nok. Arenaene hvor de møtes er få og lite målrettet. I nord trenger vi å få til tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og næringenes egne FoU-miljøer.
For tiden pågår det en debatt om strukturen innen høyere utdanning og forskning. Fagområdene ved UiN og UiT Norges arktiske universitet må styrkes og utvikles slik at de er utfyllende og samarbeidende, ikke minst med nærings- og samfunnslivet. Det er svært gledelig at begge universitetene har gått sammen og vil anvende komplementær faglig kompetanse for å videreutvikle Center for High North Logistics i Kirkenes, et senter som er fremkommet nettopp gjennom privat-offentlig partnerskap.
Lær av kulturlivet
Hvordan samarbeid i nord kan utvikles var tema på et dialogseminar under festspillene i Nord-Norge tidligere i sommer. En rekke fremtredende kulturpersoner viste til den gode samarbeidskulturen som eksisterer innen kultursektoren. ”Her har næringsliv og politikere mye å lære”, uttrykte en av deltagerne. Selv om vi har referert til noen gode eksempler kan det offentlige og akademia innlemmes i gruppen av læringstrengende.
Mulighetenes landsdel
I dag er verdiskapningen i nord større enn landsgjennomsnittet. Sannsynligvis vil det forsterke seg i årene framover, både petroleumsaktiviteten og fiskeriene ser mot nord. Ser man dypt inn i glasskula er det grunn til å være særlig optimistisk på vegne av den blå åkeren – det store havet med de rike fornybare ressursene. Verdenshavene utgjør ca. 70 prosent av jordens overflate, men kun ca. to prosent av dagens matproduksjon skjer i havet. Samtidig blir det flere munner å mette i tillegg til at den globale oppvarmingen reduserer mulighetene for matproduksjon fra land der det bor flest folk.
For å sikre en forsvarlig tilgang av næringsriktig protein er det derfor viktig at mer av matproduksjonen skjer i havet. Her åpner det seg store muligheter for Norge og nordlendingene, også utover tradisjonelt fiske og oppdrett. Dyrking av andre marine arter som alger, tang og tare samt bioprospektering har vi bare sett begynnelsen av.
Vi ser imidlertid to åpenbare utfordringer for at vi skal kapitalisere optimalt på vår naturgitte rikdom. Først bør vi satse på bearbeiding og foredling av produktene slik at vi unngår å bli avhengig av eksport av råvarer. Dernest er det en strukturell og politisk oppgave å sikre gode betingelser for næringslivet samtidig som de marine verdiene kommer nasjonen og fellesskapet til gode.
Ansvarlighet
Det hviler et ansvar på samfunnsaktører selv om de representerer ulike interesser. Olje eller miljø. Bodø eller Tromsø. Oppdrett eller villaks. Ditt eller datt, det er mye å ta av. Mye å konkurrere om. Men mer å samarbeide om. Hvis den grunnleggende mentaliteten, selve ryggmarksrefleksen, blir at samarbeid fører fellesskapet lengre har vi vunnet mye. Økt verdiskapning og et bedre samfunn å leve i. Ta i bruk framsnakk og samsnakk. Vi utfordrer oss selv og andre til å tenke, ville og skape samarbeid.
Første gang publisert i Nordlys