Agentene i forskergruppen "Fram Chemichal Science Investigators" fra Framsenteret har mye til felles med den kjente serien "CSI", men har også glimt i øyet. Her under forskningstorget i Tromsø fjor.
Åtte av Framsenterets medlemsinstitusjoner presenterer seg under felles tittel på Forskningstorget fredag 21. september og lørdag 22. september, "Naturens stemme i samfunnet":
- Norsk Polarinstitutt,
- Norsk institutt for naturforskning (NINA)
- NILU – Norsk institutt for luftforskning
- Havforskningsinstituttet
- Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
- Polaria
- Unilab
- Akvplan-niva
- I tillegg finner du også Framsentermedlemmene Universitetet i Tromsø og Bioforsk på andre utstillinger i teltet som blir satt opp på sin vanlige plass på Strandtorget ved Nerstranda senter.
Åpningstider forskningstorget Tromsø:
Fredag 21. september 11.00 – 15.00
Lørdag 22. september 11.00 – 15.00
Se bildene fra forskningstorget 2012 på våre facebooksider!
Agenter
Agentene i forskergruppen "Fram Chemichal Science Investigators" fra Framsenteret har mye til felles med den kjente serien "CSI".
-Vi er på samme måte agenter som tar i bruk en rekke instrumenter for å finne spor etter forbrytere, sier Eldbjørg Heimstad, forskingsdirektør ved NILU-Framsenteret.
-Bruk av syntetiske kjemikalier er en selvsagt ting i vårt moderne samfunn, både for å øke velferd og helse. Møbler, klær og elektriske produkter inneholder kjemikalier som er viktig for funksjonen og som gir oss beskyttelse. Problemet med slike stoffer kan være at ingen er klar over hvilke konsekvenser stoffene kan ha på miljø og helse over lengre tid. Det er derfor viktig at vi som forskere følger med, sier Heimstad.
Bunndyr
-Vi skal sammen med Unilab vise hvordan vi undersøker hvilke konsekvenser menneskelige utslipp har for havbunnen, sier forskningsleder i Akvaplan-niva, Anita Evenset. Overvåkning av effekter fra utslippene til oljefeltene på norsk sokkel har værtet stort arbeidsområde for Akvaplan-niva siden slutten av åttitallet.
-Våre og andres arbeids har ført til at myndighetene har kommet på banen og gitt forbud mot bruk av enkelte kjemikalier eller pålegg om endringer av utslippet, opplyser Evenset.
Tareskog
Også Havforskningsinstituttet og Polaria er gode på bunnen.
-Vi vil forklare hvordan forskning kan bidra til å ivareta tareskogen, fiskebestandene, og næringsgrunnlaget langs kysten, forteller Maria Jensen i Havforskningsinstituttet.
-Det finnes samfunn på denne jorda, som vi ikke ser før vi tar en titt under havoverflaten. Norge har Europas største bestander av tang og tare, ca. 10.000 kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med tang og tare.I Nord-Norge er store deler av tareskogen blitt nedbeitet av kråkeboller de siste 30 år. Hva betyr dette for samfunnet i havet og for samfunnet på land? På vår stand vil du kunne studere tareskogen og de dyrene som lever der nærmere. Vi vil forklare hvordan vår forskning kan bidra til å ivareta tareskogen, fiskebestandene, og næringsgrunnlaget langs kysten. Er det dette samfunnet som er så viktig for vårt samfunn tapt for alltid, spør Jensen.
Forskningsteater
I år blir det også mulig å se noe så sjeldent som forskningsteater på årets forskningstorg. Stykket "Vår syntetiske hverdag", som er samarbeid mellom Polaria, Sadio Nor og Framsenteret, har premiere i Tromsø i 2013. Men til helga kan du få smakebiter.
-Vi vil gjennom forestillinga vise hva forskninga forteller om hvordan vi påvirkes av syntetiske stoffer og hva som kan gjøres med det, sier Nina Rosenlund i Sadio Nor.
Konsekvenser
Norsk institutt for naturforskning (NINA)vil fortelle mer om at det kreves konsekvensutredninger i forbindelse med naturinngrep som for eksempel bygging av veier, kraftlinjer, vindparker, vannkraftverk, gruvevirksomhet, oljeaktivitet, industriområder og hyttebyer.
Når isbreene i Antarktis smelter gir det konsekvenser for hverdagslivet vårt her i nord. Forskerne og forvaltere fra Norsk Polarinstitutt viser sammenhengen og forklare forskjellen mellom havis som smelter og isbre som smelter. Når isbreene smelter får det konsekvenser for havnivåstigning, mens det ikke er tilfelle når havisen smelter.
Les Forskningsdagens magasin for Troms her!
Kunnskap om kulturminner og kulturarv
-Kulturminner er både en kilde til viten om fortidas samfunn samtidig som de har betydning for planlegging av framtidas samfunn, forteller Camilla Brattland i Norsk institutt for kulturminneforskning.
Dagens økende industrielle aktivitet har påvirkning på kulturmiljøer og kan føre til tap av kulturminner og kunnskap om vår kulturarv. Hvordan kan hensynet til kulturarv og samfunnsutvikling ved for eksempel utbygging av kraftlinjer, vindmølleparker og gruvevirksomhet balanseres? Er alle kulturminner like viktige å bevare for framtida? Hvilke kulturminner fra dagens samfunn vil framtidas mennesker se som verdifulle?
-På standen til NIKU vil du kunne søke etter kulturminner i ditt nærmiljø. Er det noen kulturminner eller miljøer du synes er særlig viktige å ta vare på? Vet du om noen kulturminner som burde vært registrert, spør Brattland.
