Lite havis truer dyrelivet i Arktis

Isbjørnen har i lengre tid vært selve symbolet på klimaendringer og global oppvarming, og i flere arktiske land har myndighetene ført opp isbjørn på lista over utrydningstruede dyrearter. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Av Elin Vinje Jensen, Norsk Polarinstitutt

Framtiden ser ikke lys ut for dyrelivet i verdens nordligste områder, i følge norske og amerikanske forskere som har sammenfattet situasjonen for isavhengige pattedyr i Arktis.

De fleste klimamodeller viser at polhavet kan være isfritt om sommeren i løpet av de neste 50–100 år. Noen modeller antar at et nært isfritt polhav kan være en realitet allerede innen sommeren 2020.

Miljøvernministeren ønsker overvåkning

Tap av havis i Arktis har allerede ført til store endringer for visse arter av sjøpattedyr, og framtiden vil gi store utfordringer. Dette er konklusjonen i en ny artikkel signert forskere fra Norsk Polarinstitutt, som i samarbeid med amerikanske forskere har laget en samlet framstilling over situasjonen i dag med prognoser for framtiden.

– Dette er dramatisk. Den negative utviklingen for dyrelivet og økosystemet i Arktis forteller oss noe vesentlig om klimautviklingen. Jeg vil understreke hvor viktig det er med overvåkning av marine pattedyr, både for å kunne følge utviklingen i bestandene og for å observere effekten av klimaendringene, sier miljøvernminister Bård Vegard Solhjell i en kommentar til forskernes konklusjoner. Lavere ungeproduksjon Arktis er i dag hjem for elleve isavhengige pattedyr, men de siste årenes reduksjon i havisen har ført til dårligere levevilkår for dyrene. Arter som er svært isavhengige, som storkobbe og ringsel, vil være spesielt utsatte.

– Mindre havis har allerede resultert i lavere ungeproduksjon hos klappmyss i Nordøst-Atlanteren, grønlandssel i Kvitsjøen og ringsel i Hudson Bay, forteller forsker og ekspert på sjøpattedyr, Kit M. Kovacs, ved Norsk Polarinstitutt.

Nedgang i isbjørnbestanden

Forfatterne viser til studier som viser at isbjørn har fått redusert utbredelse, reproduksjon og kroppsvekt som følge av lange perioder uten is. Isbjørn i Hudson Bay, Canada, har økt inntaket av mat fra land, som gjess, egg og bær, noe som gir nedsatt allmenntilstand og dermed lavere ungeproduksjon.

Forskerne forventer at tapet av leveområder for isbjørn vil være størst i de sørlige delene av Nordpolbassenget, og at bestandstallene vil falle med 30–70 prosent i kommende femtiårsperiode. I tillegg antar man at uønskede sykdommer og parasitter vil øke betydelig hos isavhengige sjøpattedyr. Konkurranse om matressursene Istilknyttede hvalarter må tilpasse seg endrede næringskjeder, økt konkurranse om byttedyr og redusert beskyttelse mot rovdyr.

Spekkhoggere og hvalarter som nise, finnhval, seihval og vågehval har de siste årene utvidet sin geografiske utbredelse nordover. I fremtiden vil denne innvandringen av sørligere hvalarter få konsekvenser for utbredelsen til de arktiske artene, blant annet i form av konkurranse om de samme matressursene.

Fram Shorts: Lær mer om hvordan isbjørnen møter klimaendringen

Stort kunnskapsbehov

Forskerne understreker at både økonomiske og logistiske utfordringer med å gjennomføre forskning i Arktis har ført til mangelfulle kunnskaper om dyrelivet, selv om kunnskapsbehovet er stort. De mener ytterlige satsing på internasjonale overvåkningsprogrammer, herunder satellittsporing av dyrs bevegelser, vil være nødvendig i tiden framover for å følge med hvordan dyrene responderer på de endrede isforholdene.

Artikkel om studien ”Impacts of changing sea-ice conditions on Arctic marine mammals” er å finne i tidsskriftet Marine Biodiversity. Forfattere er Kit M. Kovacs og Christian Lydersen fra Norsk Polarinstitutt, og James E. Overland og Sue E. Moore fra NOAA, Seattle, USA.

Stikkord: