Leter etter nye miljøgifter i kroppen

Therese2_600x400.jpg

Forsker Therese Haugdahl Nøst ved NILU-Framsenteret og UiT har fulgt utviklingen av miljøgiftsinnholdet i blodet til 54 Tromsømenn siden 1979. Foto: Ole Magnus Rapp.Frontfoto: Organiske miljøgifter er små og fettløselig molekyl som biomagnifiserer i næringskjeden. Foto: Marianne Brattås.

Av Ole Magnus Rapp

Mennene har levert blod som en del av Tromsøundersøkelsen fem ganger siden 1979. Her er det påvist ca. 70 forskjellige miljøgifter, blant dem DDT og PCB. Prosjektet med å lete etter endring i miljøgift-konsentrasjonene er unikt.

-Egentlig er dette en gladsak, selv om miljøgift høres skummelt ut. De undersøkelsene jeg har foretatt og publisert viser at de tradisjonelle miljøgiftene går ned i kroppen, og at dette skjer raskt etter at stoffer blir forbudte, sier doktorgradsstudent Therese Haugdahl Nøst.

Noen av konklusjonene i hennes forskning er at nasjonale og internasjonale tiltak for å begrense bruk av mange miljøgifter hjelper. Forbud mot enkelte giftstoffer i perioden 1970-80 førte til at mengdene i folk gikk ned ikke lenge etter. Nedgangen varierer mellom ulike miljøgifter, men stort sett alle går ned.

Nedgang

– For eksempel er konsentrasjonene av det ulovlige sprøytemidlet DDT i 2007 5 prosent av det som ble målt i 1979. DDT ble forbudt tidlig på 1970-tallet i Norge og i mange andre land og at vi kan vise at konsentrasjonene i mennesker går ned i etterkant av dette er et viktig funn.

-Vi fant at konsentrasjonen av miljøgift ikke øker med personens alder, slik det rapporteres i andre typer studier, ser hun. Det samme er tilfellet med PCB og flere andre stoffer, sier hun.

Fra før vet man at fugl og pattedyr i Arktis inneholder et bredt utvalg miljøgifter. Fugl og dyr påvirkes negativt, giftstoffene kan øke stress for dyrene, hemme formering, forstyrre hormonbalansen og påvirke genene.

Mengdene gamle miljøgifter i miljøet er i dag lavere enn tidligere og nå kan det vise seg at også konsentrasjonene i mennesker går raskt ned etter kraftige reduksjoner i utslipp. Noen stoffer som ennå ikke er forbudt, har økt jevnt i blodet til de 54 mennene.

Påvirker fedme

Forskning fra andre land viser at miljøgifter kan påvirke utviklingen av fedme og diabetes hos mennesker. Stoffene kan også svekke effekten av viktige vaksiner, øke kreftfaren føre til hormonforstyrrelser og redusere sædkvalitet hos menn. I mennesker som er utsatt for høye konsentrasjoner er effekter mer tydelige, men det er uvisst hvilken påvirkning de lave konsentrasjonene av alle kjemikalier sammen har på den generelle befolkningen.

-Vi har søkt etter 70 ulike miljøgifter og finner nesten alle i blodprøvene. Målingene reflekterer utslipp og bruk av kjemikalier både lokalt og globalt. Det er viktig å ha god kunnskap om hva vi er eksponert for å gjøre gode studier på hva disse stoffene kan gjøre med menneskets helse, sier Haugdahl Nøst. Hun arbeider ved Norsk institutt for luftforskning, NILU-Framsenteret, og tar doktorgrad ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet.

Aldri før har man kunnet sett på konsentrasjonene av miljøgifter i de samme personene over en så lang tids periode. Forskerne påpeker at dette viser hvor viktig det er at man deltar i slike befolknings-undersøkelser.

– Et globalt forbud mot miljøgifter har ført til at mengden av dem i mennesker går ned. For noen miljøgifter startet nedgangen allerede fra 1979, mens andre hadde en topp i 2001. Det er egentlig godt nytt siden kroppene våre klarer å kvitte seg med det vi får i oss etterhvert.

-Men det utvikles stadig nye stoffer, som vi blir utsatt for. Vi utelukker ikke at enkelte mulige skadelige stoffer kan øke i årene som kommer, sier Therese Haugdahl Nøst.

Nye stoffer

Miljøgifter som forskerne kaller POPs kommer blant annet fra plantevernmidler, byggematerialer, elektroniske artikler/installasjoner og flammehemmende stoffer, mens nye stoffer kommer fra for eksempel vannavstøtende klær, glatte overflater på papir og hudpleieprodukter. Blant de mest kjente «gamle» miljøgiftene er PCB og DDT og tungmetaller som kvikksølv. Flere nye miljøgifter er fluor-forbindelser.

-Mens de «gamle» miljøgifter som PCB og DDT lagres i fett på dyr, fugler og mennesker, vil de nye giftstoffene som PFOS og PFOA hope seg opp i blod og lever, sier Therese Haugdahl Nøst.

Hun understreker at det er absolutt grunn til å være på vakt, og at vi som forbrukere har makt til å presse industrien i mer miljøvennlig retning.

Foreløpig vet man lite hvilke langsiktige skadevirkninger miljøgifter kan ha for mennesker. Hun påpeker at hennes studie kun ser på eksponering, og at flere forskningsmiljø ser etter effekter.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Nordlys sitt bilag i forbindelse med konferansen Arctic Frontiers 2014.

Stikkord: