Forsker Magnus Andersen fra Norsk Polarinstitutt tilpasser et halsbånd på en bedøvd isbjørn. Etterpå slippes isbjørnen fri og forskerne fra Norsk Polarinstitutt kan følge isbjørnens ferdsel fra Polarmiljøsenteret i Tromsø. Forsidebilde: Magnus Anderdenm med en årsunge. Bege foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt.
Av Jon Aars, Norsk Polarinstitutt
Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter, men hanner og hunner har veldig ulik størrelse. Hanner veier fra 300 til 700 kg, og hunner fra 150 til 350 kg. En voksen isbjørn er mellom 180 og 260 cm lang. Kroppsvekten kan variere voldsomt i løpet av sesongen, spesielt hos hunner som kan mer enn doble vekten fra tidlig vår til sein sommer.
Isbjørnen er typisk skittenhvit, grålig eller nesten gul. Hannbjørn (bamser) kan skilles fra hunnbjørn (binner) på større kroppsstørrelse, men lettest på den kraftige nakken som ser bredere ut enn selve hodet. I sammenligning med andre bjørnearter har isbjørnen et langt, smalt hode som er relativt lite i forhold til kroppen, mindre og tett pelskledde ører, kortere og kraftigere klør, lengre rovdyrtenner og skarpere kinntenner. De fleste av disse trekkene er tilpasninger til isbjørnens nesten utelukkende kjøttetende levevis.
Se film om hvordan forskerne Jon Aars og Magnus Andersen merker og overvåker isbjørn
Utbredelse
Isbjørnen finnes i arktiske strøk med tilgang til sjøis store deler av året. Bestander finnes i Canada, Alaska (USA), Grønland, russisk Arktis, norsk Arktis samt på isen som omgir Nordpolen. I Canada lever de så langt sør som 50°nord i James Bay.
Det finnes omtrent 25 000 isbjørner fordelt på rundt 20 ulike bestander. Mange isbjørner vandrer over enorme områder, og de ulike bestandene er derfor knyttet sammen i ulik grad. På Svalbard finnes flest bjørn i områder med sjøis. Vestlige deler av Spitsbergen har derfor lav tetthet av bjørn det meste av året, mens flere bjørner oppholder seg på østkysten og i fjordene mot nord. Mange jakter foran brefronter inne i fjordene om våren fordi ringselhuler er vanlige i disse områdene. De viktigste hiområdene for isbjørn på Svalbard er på Kongsøya, Svenskøya, Edgeøya, Nordaustlandet og Hopen.
På Svalbard har noen individer små leveområder på bare noen hundre kvadratkilometer hvor de jakter lokalt på sjøisen om våren. Om sommeren venter disse bjørnene på land på at isen igjen skal fryse til utpå høsten. Andre bjørner følger isen når den trekker seg tilbake og vandrer mot nordøst eller øst om sommeren, hvor de jakter langs iskanten eller på de russiske øyene Frans Josef Land. Vandringer vestover mot Grønland, eller fra Grønland til Svalbard, ser ut til å være mindre vanlig.
Økologi
Et telletokt utført i august 2004 konkluderte med at det var omtrent 3000 isbjørn i barentshavsområdet (området fra og med Svalbard til og med Frans Josef Land). Vi regner med at omtrent halvparten av disse reproduserer seg på Svalbard. Isbjørnene er dyktige svømmere. Deres desidert viktigste byttedyr er sel, så de oppholder seg mye på sjøis eller mellom isflak. Voksne bjørner kan noen ganger oppholde seg flere dager i sjøen og svømme lange distanser.
På Svalbard er ringsel, storkobbe og grønlandssel de viktigste byttedyr-artene. Men isbjørnen er svært opportunistisk og spiser nesten hva som helst, også kadavre. Noen isbjørner spesialiserer seg på fugleegg som de kan spise i store mengder om sommeren. De kan også jakte sjøfugl, selv i bratte klippeområder. Vellykket jakt på reinsdyr har i enkelte tilfeller blitt dokumentert. Strandede hvalkadavre kan tiltrekke seg store mengder med bjørn. Isbjørnen lever enslig, bortsett fra binner med unger og bamse-binne par som oppholder seg sammen under kortere perioder under paringssesongen.
Bortsett fra drektige binner som går i hi, er isbjørnen vinteraktiv, selv i perioder med 24 timers mørke. Den lager ofte dagleier i snøen hvor den kan hvile seg en dag eller to.
 |
Isbjørnene parer seg i april og mai. På denne tiden av året kan bamser lukte binner flere kilometer unna. Binner på Svalbard pares oftest første gang fem år gamle. Hanner blir kjønnsmodne noe senere og når ikke full kroppsstørrelse før de er 8–10 år gamle.
En stor bamse kan pare seg med flere ulike binner innenfor en sesong, men oppvarter én om gangen over noen dager eller uker. Isbjørnen har en såkalt forsinket implantasjon, hvilket vil si at modningen av det befruktede egget stopper opp på et tidlig stadium og starter ikke opp igjen før utpå høsten (september–oktober), selv om paringen skjer om våren.
En drektig binne vil senhøstes grave ut et hi i snøen som hun oppholder seg omtrent fire måneder i. Binna føder rundt nyttår. Nyfødte isbjørnunger er veldig små og veier bare omkring en halv kilo ved fødselen. Størrelsen på kullet varierer fra en til tre, men det vanligste er to. Isbjørnmelken er svært rik på fett, og bjørnungene vokser raskt inne i det lune hiet. Når familien forlater hiet i mars eller april veier de omtrent 10 kilo. De følger moren til de er to og et halvt år gamle; da er moren igjen klar for paring. Overlevelsen blant unger er lav. Bare omtrent én av tre blir to år gamle. Voksne dyr har høy overlevelse og blir vanligvis 15–25 år gamle. Den eldste isbjørnen registrert på Svalbard var en binne på 32 år.
Iht. til den regionale isbjørnavtalen er Norge forpliktet til å "take appropriate action to protect the ecosystems of which polar bears are a part, with special attention to habitat components such as denning and feeding sites and migration patterns, and shall manage polar bear populations in accordance with sound conservation practices based on the best available scientific data". Det er alminnelig enighet om at hovedmangelen ved oppfølging av denne avtalen har vært vern av viktige havområder.
Denne artikkelen er første gang publisert på Norsk Polarinstitutts nettsider. Der kan du finne lenker til mer stoff om isbjørn.
Les mer om merking av isbjørn.
Media om padlere som ble angrepet av isbjørn:
Fakta om Norsk Polarinstitutt og rollen i Polarmiljøsenteret
Norsk Polarinstitutt er et miljødirektorat som i hovedsak finansieres over Miljøverndepartementets budsjett. Polarinstituttet skal drive forvaltningsrelatert og miljørettet polarforskning, forvaltningsrådgiving og kartlegging av norske polarområder.
Instituttet er nasjonal forvaltningsmyndighet etter miljøforskriften for Antarktis og fredningsforskriften for Bouvetøya. Instituttet har også medarbeidere stasjonert i Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard og på Trollstasjonen i Antarktis.
Norsk Polarinstitutt har i overkant av 150 ansatte, 120 av dem arbeider ved Polarmiljøsenteret i Tromsø.
Billedserie: Dette gjør forskerne ved Norsk Polarinstitutt.