Kvinnene inntar polarområdene via jobbene

elisabethhxyde.jpg

Forsker og seksjonsleder Elisabeth Isaksson med iskjerne i Antarktis. Foto: Helgard Anschuetz /Norsk Polarinstitutt.  Frontfoto: Pernilla Carlsson, (NILU/UNIS) her i feltarbeid. har forsket på hvor mye miljøgifter det er i fisk nå som isbreene smelter. Klikk på bildet for å fullt utsnitt.

Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt og Helge M. Markusson, Framsenteret

Isbreforsker Elisabeth Isaksson fra Norsk Polarinstitutt har i årevis drevet feltbasert forskning i Antarktis og på Svalbard. I dag er hun seksjonsleder for Geologi og geofysikk ved instituttet. Hun har ofte fått spørsmål om hvor tøff man må være når hun har snakket om faget sitt, glasiologi, eller isbreforskning. Det er kanskje heller ikke så rart. Dette feltet har vært tregere enn de fleste andre fag med å likestille kvinnelige og mannlige forskere, det fremkommer i en artikkel om temaet der Isaksson nylig ble intervjuet.

–  Fysisk styrke er ikke viktigst

I mars var Isaksson en av innlederne på en nettverkskonferanse i regi av Høgskolen i Narvik. Årets hovedtema var Kjønnsbalanse i forskning – tiltak for å bedre kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon. Isaksson snakket blant annet om hvordan andre kvaliteter enn fysisk styrke kan bli viktige når snøstormen røyner på og du er langt borte fra nære og kjære der hjemme.

  Amundsen, Nansen, Nordenskjöld …. de mannlige polarfarernes navn har ligget over meg helt siden jeg ble interessert i polarforskning på slutten 1980 tallet. Men må du være stor og sterk for å drive polarforskning? Jeg bestemte meg for at det trengte man ikke, og jeg har siden den tid drevet feltbasert forskning i Antarktis og på Svalbard. Gjennom årene har jeg sett at det er andre kvaliteter enn fysisk styrke som er viktig når snøstormen røyner og det er langt til nære og kjære der
hjemme, 
forteller Isaksson.

Flest kvinnelige polarforskere

Forskeren påpeker mannsdominansen innenfor isbreforskning. Fram til 1980 var det under 10 prosent kvinnelige forfattere av vitenskapelige publikasjoner, mens det nå er oppe i rundt 20 prosent. Innenfor øverige polarfag er kvinneantallene høyere. I 2013 var ni av ti nyutdannede polarforskere kvinner. Ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetssenteret på Svalbard, ble det i i perioden 2011-2013 avlagt 31 doktorgrader innen polare fag, 27 av disse nye polarforskerne var kvinner.

– Dette er en helt klar trend de siste årene. Menn studerer teknologi og matematikk, kvinner velger biologi med vekt på klima og miljø, sa professor og dekan Edel Elvevoll ved institutt for arktisk og marin biologi ved UiT, da hun i fjor ble intervjuet om temaet av Aftenposten

Kvinner leder

Hos Framsenterets medlemsinstitusjoner er det svært mange topplederstillinger som nå er besatt av kvinner. NINA – Norsk institutt for naturforskning, NILU – Norsk institutt for Luftforskning, NIVA, CICERO og Universitetet i Tromsø er eksempler på dette.

Men også en runde på Framsenterets bygg i Tromsø viser at kvinneandelen er høy på ledernivå. NIKU, NILU, NINA, Akvaplan-niva og Norsk Polarinstitutt har alle kvinnelige forskningsledere/direktører.

I den daglige forskninga i regi av Framsenteret vises ikke denne trenden i like stor grad. I 2013 finansierte Framsenteret 63 delprosjekter i regi av flaggskipene, 20 av disse ble ledet av kvinner. Altså en tredel.

-Vi er klar over dette og vi ønsker etterhvert å gjøre noe med det, uten at vi har hatt stort fokus på det til nå.  Men i det nye flaggskipet, MIKON er kjønnsfordelingen bedre, omtrent 50/50, sier leder i Framsenterets forskningsledergruppe, Sidsel Grønvik – til daglig forskningssjef ved NINA på Framsenteret. 

Går seint

– Fremgangen går seint. Vi har ennå ikke klart å gjøre nok når det gjelder å oppnå målet om full kjønnsbalanse i forskerstaben vår, innrømmer Norunn Sæther Myklebust, administrerende direktør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dette intervuet.

Hun sikter til at andelen kvinnelige forskere ved NINA er relativt lav.

NINAs egne tall fra januar 2014, viser at det totalt er 24 prosent kvinnelige forskere ansatt ved instituttet. De høyeste forskerstillingene har en kvinnerepresentasjon på bare 17 prosent. Til sammenlikning er kvinneandelen blant forskerpersonalet på universiteter og høgskoler nærmere 46 prosent, og 24 prosent kvinnelige professorer (Statistikk fra 2012).

Toktleder Lis web.jpg

Flere kvinner kommer. Toktleder Lis Lindal Jørgensen fra Havforskningsinstituttet viser Frank Stensønes hvordan bunnprøvene skal fordeles under tokt i  Billefjorden på Svalbard. Toktet er en del av Kyst- og fjordflaggskipet til Framsenteret. (Foto: Gunnar Sætra/Havforskingsinstituttet)

Relativt god

Hos Norsk Polarinstitutt har kjønnsbalansen blant forskere vært relativt god i en rekke år. I forskningsledelsen er det det lik kjønnsbalanse. Forskningsdirektøren er kvinne, og to av de fem (ICE-senteret medregnet) forskningsseksjonene har kvinnelige ledere. I toppledelsen ved instituttet er kvinner også godt representert hvor tre av fem avdelingsdirektører er kvinner.

Likestillingskonsulent og forsker ved Polarinstituttet, Synnøve Elvevold, er glad for kjønnsbalansen på avdeling- og seksjonsledernivå ved instituttet.

– Det er viktig med god kjønnsbalanse i lederposisjoner og instituttet har vært gode på å rekruttere kvinnelige ledere, sier hun.

Stikkord: