Havforsuringen vil påvirke det sårbare arktiske økosystemet, et økosystem som allerede er svekket av høyere temperaturer og havis som smelter.
AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification presenterer funn fra utredningen Arctic Ocean Acidification assessment i Bergen 6-8. mai 2013
Akkumulert CO2
Det økte opptaket av CO2 i havet i Arktis er en følge av forstyrrelser i den globale karbonsyklusen – blant annet ved økte menneskeskapte utslipp. Havforsuring som følge av økt CO2-opptak er forventet å påvirke næringskjeden i havet og fiskebestandene. Dermed påvirkes også fiskeri i Arktis, både mulighetene til å livnære seg med fiske og sjansene for å få napp som hobbyfisker.
Det økte opptaket av CO2 i havet i Arktis er en følge av forstyrrelser i den globale karbonsyklusen – blant annet ved økte menneskeskapte utslipp. Havforsuring som følge av økt CO2-opptak er forventet å påvirke næringskjeden i havet og fiskebestandene. Dermed påvirkes også fiskeri i Arktis, både mulighetene til å livnære seg med fiske og sjansene for å få napp som hobbyfisker.
Arktis spiller nøkkelrolle
Vi trenger å lære mer om hvordan naturen og økosystemet tåler endringene i karbonkjemien i havet i Arktis. Arktis har en viktig rolle i reguleringen av det globale klimaet. Lokal oppvarming i denne regionen påvirker værmønsteret over store deler av nordlige halvkule fordi enorme flater med is som reflekterer solenergi er en viktig kjølende mekanisme.
Vi trenger å lære mer om hvordan naturen og økosystemet tåler endringene i karbonkjemien i havet i Arktis. Arktis har en viktig rolle i reguleringen av det globale klimaet. Lokal oppvarming i denne regionen påvirker værmønsteret over store deler av nordlige halvkule fordi enorme flater med is som reflekterer solenergi er en viktig kjølende mekanisme.
Internasjonalt samarbeid
Bekymring for hvordan klimaendringer og forurensning påvirker Arktis har de siste 20-30 årene inspirert forskere til å skaffe ny kunnskap om regionen. Arktis-forskning spiller en stadig viktigere rolle for både folkeopplysningen og for kunnskapstilfanget til beslutningstakerne. Samarbeid er et nøkkelord for hvordan kunnskap om Arktis blir bygget opp. Forskningssamarbeidet har startet mellom de arktiske landene og har senere blitt utvidet til å involvere forskningsmiljøer globalt. Resultatet er at det er blitt etablert internasjonalt koordinert overvåking og utredning som har resultert i den kunnskapen er helt nødvendig for forskningsbaserte politiske beslutninger.
AMAP
De siste 20 årene har AMAP – Arctic Monitoring and Assessment Programme – hatt en sentral plass i utviklingen av kunnskap om Arktis. AMAP ble etablert av de åtte arktiske landene – USA, Canada, Russland, Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge – i 1991. Som én av seks arbeidsgrupper i Arktisk råd har AMAP ansvar for å kooridinere overvåking og vitenskapelige vurderinger av forurensning og klimaendringer i Arktis . Dette gir grunnlag for å dokumentere hvordan økosystemer og mennesker i regionen blir påvirket – og peker på mulige tiltak og som beslutningstakere kan vurdere.
Bekymring for hvordan klimaendringer og forurensning påvirker Arktis har de siste 20-30 årene inspirert forskere til å skaffe ny kunnskap om regionen. Arktis-forskning spiller en stadig viktigere rolle for både folkeopplysningen og for kunnskapstilfanget til beslutningstakerne. Samarbeid er et nøkkelord for hvordan kunnskap om Arktis blir bygget opp. Forskningssamarbeidet har startet mellom de arktiske landene og har senere blitt utvidet til å involvere forskningsmiljøer globalt. Resultatet er at det er blitt etablert internasjonalt koordinert overvåking og utredning som har resultert i den kunnskapen er helt nødvendig for forskningsbaserte politiske beslutninger.
AMAP
De siste 20 årene har AMAP – Arctic Monitoring and Assessment Programme – hatt en sentral plass i utviklingen av kunnskap om Arktis. AMAP ble etablert av de åtte arktiske landene – USA, Canada, Russland, Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge – i 1991. Som én av seks arbeidsgrupper i Arktisk råd har AMAP ansvar for å kooridinere overvåking og vitenskapelige vurderinger av forurensning og klimaendringer i Arktis . Dette gir grunnlag for å dokumentere hvordan økosystemer og mennesker i regionen blir påvirket – og peker på mulige tiltak og som beslutningstakere kan vurdere.
AMAP har stått bak flere viktige forskningsbaserte rapporter. Det nyeste arbeidet er Arctic Ocean Acidification assessment som blir presentert i Bergen 6-8. mai.
The International Conference on Arctic Ocean Acidification arrangeres AMAP i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), The Scientific Committee for Oceanic Research (SCOR) og The Association of Polar Early Career Scientists (APECS). Også Framsenteret er en av bidragsyterne til konferansen. Flere av forskerne som er tilknyttet Framsenterets flaggskip “Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann” er tilstede på konferansen. De kan du treffe på vår stand og under Framsenterets mottakelse som holdes på Scandic Bergen City Hotel, mandag 6. mai.
AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification presenterer funn fra utredningen Arctic Ocean Acidification assessment i Bergen 6-8. mai 2013
- Finn mer informasjon om AMAP International Conference on Actic Ocean Acidification
- INFORMASJON TIL PRESSEN:
AMAP vil dele de viktigste funnene fra utredningen med pressen:
Ta kontakt med Jorunn Gran på e-post jorunn.gran@cicero.oslo.no - Du finner også litt generell informasjon til pressen på
AMAP: Press information