Vulkanen Beerenberg er Norges eneste aktive vulkan, og vulkanske formasjoner dominerer Jan Mayens landskap. Foto: Johan Hustadnes, Norsk Polarinstitutt.
– Der er sjøen allerede surere enn vanlig på grunn av vulkanen Beerenberg, sier hun.
Fossheim leder Framsenterets flaggskip som skal drive forskning på havforsuring i nordlige farvann. Denne uka har flaggskipet gjennomført et stort arbeidsmøte i Tromsø hvor eksperter på forsuring i ferskvann har møtt eksperter på havforsuring for å utveksle kunnskap.
– Vi vet veldig mye om de kjemiske reaksjonene som skjer når havet tar opp mer CO2 fra atmosfæren, men vi vet veldig lite om hvilke effekter det får for livet i havet. Derfor må det forskes mer. På dette møtet har vi fått se hvilken forskning som blei gjort som følge av den sure nedbøren som førte til at innsjøer og elver i Europa blei surere. Dette er forskning som starta for 30 – 40 år sia. Ved å la fagfolk møtes på denne måten, kan vi dra nytte av kunnskapen som allerede finnes, sier Fossheim.
Konferansen om havforsuring samlet vel 70 deltakere på Framsenteret i tre dager. Foto: Howard Browman
Fra laben til havet
De som forsker på havforsuring har lenge pekt på at mesteparten av kunnskapen om effekter av surere sjøvann bygger på teorier og forsøk i laboratorier eller småskalaforsøk i tilknytning til forskningsstasjoner.
– En av konklusjonene våre er at vi må drive mer forskning ute i naturen for å få mer realistisk kunnskap om hvordan havforsuringa påvirker livet i havet, sier Fossheim. Og det er her havet utenfor Jan Mayen peker seg ut som et godt egna område for forskning på havforsuring.
– Vi vet at det er mer CO2 i havet i nærheten av vulkaner fordi det pipler fram karbondioksid fra berggrunnen rundt dem. På Jan Mayen ligger det vulkanen Beerenberg. Den hadde utbrudd så seint som i 1985. I tillegg er sjøvannet kaldt ved Jan Mayen, noe som også bidrar til å gjøre området godt egna, sier Fossheim. Hun understreker at det fortsatt er langt opp og fram før det kan settes i gang havforuringsforskning ved Jan Mayen.
– Vi har et stykke å gå for å finne fram til de rette forskningsmetodene. Dessuten må det bevilges penger til dette, sier hun.
Interessant
Fossheim sier det har kommet fram mye interessant under arbeidsmøtet i Tromsø.
– Blant annet har vi sett at mange skalldyrarter klarer seg brukbart i et havmiljø som er surere enn vanlig. Problemene oppstår ofte når de skal formere seg. Da har de brukt så mye energi på å overleve at det går ut over forplantninga, forteller Fossheim.