Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt
Det er liten tvil om at Agenda Nord-Norge har truffet en nerve hos mange som ønsker å utvikle landsdelen. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre kommenterte at initiativet neppe kunne sett dagens lys for ti år siden, da nordområdesatsingen for alvor ble satt på kartet. Gahr Støre har rett. Landsdelen har trengt denne modningstiden. Men nå er den klar til å utløse den fellestenkende skaperkraft som mange håper at Agenda Nord-Norge skal bli en hjemmehavn for.
Overgangen fra fest til hverdag er imidlertid krevende. Nyttårsforsetter blir ikke alltid innfridd. Og som engelskmennene sier: «The proof is in the pudding». Uten handling, blir ord tomme. Jeg hørte ikke en eneste stemme i Bodø som ikke omfavnet ord som samarbeid, samhandling og fellesskap. Det forplikter og gir grunn til optimisme.
Som alt annet er ikke Agenda Nord-Norge perfekt. Man kan diskutere organisering, eierskap, hvilken dagsorden man setter og balansen mellom politikk, næringsliv, offentlig forvaltning og det sivile samfunn. Men per dags dato er det vanskelig å få øye på et bedre alternativ. Vi skal selvfølgelig ikke legge oss i nesegrus beundring for Agenda Nord-Norge, og kritikk er sunt. Det kan imidlertid være en hårfin balanse mellom unyansert og konstruktiv kritikk. Den ene tar samfunnsansvar, den andre kan ha vikarierende motiv. Vi må gjerne ta et kritisk blikk på Agenda Nord-Norge, men målsetningen må være å gjøre dette nye initiativet enda bedre. Eller komme opp med et bedre alternativ.
Da Arthur Arntsen fikk Agenda Nord-Norges ærespris på årets konferanse, ga han pengebeløpet til Kirkens Bymisjon. Det rørte forsamlingen. Å gi fra seg noe, er vanskelig. Men det appellerer til våre følelser. Hjertene banker fortere og varmen sprer seg i brystpartiet. Like godt som det er å oppleve andres givervilje, er det vanskelig å praktisere det for egen del. Menneskets iboende dualisme slår inn. Ordtaket «veien til mannens hjerte går via magen» må være selveste kroneksemplet på hvor vanskelig det er å tenke utover egne behov. Så da er kanskje veien til samhandling gjennom erkjennelsen av at egeninteressen er best tjent med å få delta i og bidra til fellesskapet? Skitt la gå, hvis målet tjener fellesskapet kan vi vel leve med at motivene ikke alltid er idealistiske.
Alle omfavner Arctic Race. Eller elsker Arctic Race om man bruker terminologien fra Agenda Nord-Norge. Sykkelrittet har blitt en enorm suksess og er historien om pågangsmot, troen på at ingenting er umulig og erobring av en hel nasjons begeistring med ringvirkninger langt utover landegrensene. Her har mange gjort det meste riktig, med Knut-Eirik Dybdahl i spissen. Det kan være svært vanskelig å matche Arctic Race fordi den inntok en nisje hvor ingen åpenbare konkurrenter fantes. Men hvor flott ville det ikke vært om vi kunne skape nordnorske suksesshistorier ala Arctic Race, der rammebetingelsene er enda vanskeligere.
For tiden gjennomføres det store og krevende reformer i Norge, blant annet innen sektorene kommune, utdanning og politi. Slike prosesser krever kompromissvilje og evne til å gi for at fellesskapet skal komme styrket ut. I lys av disse komplekse prosessene, kan man fundere om ikke Norge og landsdelen hadde vært tjent med å samarbeid om internasjonal nordområdekonferanser i landsdelen. Nå har vi Arctic Frontiers i Tromsø og High North Dialogue og Arctic Business i Bodø. Ville vi har styrket oss som region og land med en samhandling mellom disse tre? At Sparebank Nord-Norges konjukturbarometer er lagt under Agenda Nord-Norge virker som et klokt valg. Men hva om Indeks Nordland og Business Index North kunne komme under samme paraply som konjukturbarometeret? De tre har noe ulik profil, men er det ikke liv laga for et samarbeid her? Til fellesskapet og landsdelens fordel.
Nord-Norge står i dag for en verdiskapning som ligger over landsgjennomsnittet. Landsdelen har blitt en økonomisk motor for moderlandet og det tradisjonelle subsidiekartet er snudd på hodet. Det er grunn til å tro at denne trenden fortsetter, blant annet fordi klimaendringer vil åpne for stadig flere muligheter i nord. Det gjelder innen flere områder slik som utnyttelse av marine ressurser, maritim virksomhet og energisektoren. Nord-Norge er og blir mulighetens region, både for nasjonen og i en internasjonal sammenheng. For å kapitalisere på dette må en ansvarlig og fellesskapstenkende holdning legges til grunn. Her kan Agenda Nord-Norge spille en viktig rolle. Dets betydning blir ikke større enn hva vi samlet gir den mandat til gjennom tillitt, støtte og bidrag. En utfordring landsdelen kan og bør ta.
Foto: Kjartan Mæstad.
Første gang publisert i Nordlys.