Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt
Men vi står også ovenfor mange utfordringer knyttet til havet, slik som overbeskatning, forurensning, klimaendringer, stigende havnivå, havforsuring og tap av biologisk mangfold. I spennet mellom utfordringer og muligheter må vi ha et helhetlig blikk og en samlet forvaltningsstrategi.
Matsikkerhet
FNs klimapanel anslår at forholdene for matproduksjon i havområder som i dag er varme, forringes pga. global oppvarming. I våre relativt kjølige områder, vil biomassen sannsynligvis øke. Norske havområder blir da viktigere for å mette verdens borgere i en stadig varmere verden. Det kan bli nødvendig å høste lengre ned i næringskjeden enn det vi gjør i dag, f. eks. krill, raudåte, tang og tare. Siden dette er det biologiske grunnfjellet i havet, må det høstes kunnskapsbasert og bærekraftig for å unngå kollaps i systemet.
Marin forsøpling
Strendene våre flyter over av søppel. Men den usynlige delen av forsøplingen er den verste, den som løses opp i vannmassene. Plastforurensning, inkludert mikro-plast, er økende og vi finner det i alle deler av næringskjeden også i det rene Arktis. Norsk Polarinstitutt fant plast i ni av ti havhester på Svalbard i 2013. En av fem snøkrabber på 200 meters dyp i Barentshavet har plast i magesekken. Plast er også funnet i plankton. Hvordan dette påvirker folks helse er usikkert. På verdensbasis anslår World Economic Forum at vi vil ha like mye plast som fisk i verdenshavene i 2050 hvis vi ikke gjør noe. Hvis vi resirkulerer den plastmengden som i dag kastes på havet, er verdien av det beregnet til 100 milliarder USD årlig. Det ligger med andre ord en stor økonomisk gevinst i å løse dette miljøproblemet.
Energi
Havbunnen rommer enorme rikdommer i form av olje, gass og mineraler. Sistnevnte har vi knapt begynt å høste fra. På overflaten ligger et stort potensiale for å utnytte vind, bølge- og tidevannskraft. Dagens utgave av Jules Verne ville trolig latt seg inspirere av å tegne et havrom som øser av fornybar, evigvarende energi i et sinnrikt høy-teknologisk nettverk av kraftstasjoner. Her er god plass for grensesprengende innovatører.
Transport
I århundrer har den viktigste og mest miljøvennlige motorveien for varetransport ligget i havet. Nettopp åpnet en ny utgave av Panamakanalen, i nord er den nordlige sjørute mellom Asia og Europa et realistisk fremtidsbilde. I Norge tar mange til orde for å flytte transport fra vei til kjøl. En grønn skipstransport med lave utslipp er en av mulighetene havet byr på og som vi må utforske potensiale av.
Biologisk mangfold
Havet har en fantastisk rik artssammensetning, mange kjenner vi fortsatt ikke. Det er vanskelig å beregne den samfunnsøkonomiske verdien av artsmangfoldet. Presset på det marine økosystemet er økende og såkalte hotspots, særlig verdifulle økologiske områder, sammenfaller ofte med der hvor bruk og høsting er mest intenst. Verdenshavenes helsetilstand bør utløse mentale bilder som ligner de vi forbinder med regnskogen i Amazonas. Utnyttelsen av marine produkter i medisin og helse er i sin spe begynnelse.
Klimaendringer
Klimaendringene har allerede gitt seg utslag i havrommet. Smeltende isbreer gir økt havnivå. Opptak av klimagassen CO2 fører til havforsuring. Det er dårlig nytt for mye av livet i havet. Verdens største korallrev, Great Barrier Reef i Australia, er allerede truet. Enkelte havområder lider under mangel på oksygen. Selv om vi forstår de grunnleggende prosessene og konsekvensene ved klimaendringer, er det langt til vi har dybdeinnsikt om langtidseffektene på miljøet i havet. Noen kan også vise seg å være irreversible.
Fiskerier og akvakultur
Mange steder har høsting av levende marine ressurser oversteget økologisk bærekraftige nivåer. Et utstrakt piratfiske forekommer verden over, og nær hver tredje fisk som havner på tallerkenen er ulovlig fisket. Trenden kan snus. Lovgivning, forvaltning og beskatningsregimer, og positive insentiver har vist seg å kunne snu utviklingen. I Barentshavet fikk man bukt med uregulert, urapportert og ulovlig fiske (IUU-fiske). Det kan tjene som en veiviser. Andelen av sjømat fra akvakultur øker raskere enn fra fiskeriene, men har store miljøproblemer som må løses. Vi må unngå at kortsiktig profitt trumfer høsting av en evigvarende ressurs.
Arealkonflikter i kystområder
Med økende havnivå og befolkning øker presset på kystområdene kraftig. Kystnære områder er mange steder svært produktive jordbruksområder som står i fare for å forringes pga. erosjon og oversvømmelse. I havets århundre må vi også håndtere samspillet mellom land og hav i kystområder, blant annet for å unngå migrasjon.
Havet har vært den viktigste livsnerven for Norge i århundrer. Et nytt kapittel krever at vår havkompetanse forvaltes samlet og klokt. Det vil gi oss konkurransefordeler inn i havets århundre.
Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Publisert i Nordlys.