Arbeidsplasser på havet. Lakseoppdrettsanlegg på kysten av British Columbia. Foto: Camilla Brattland, NIKU.
Fremveksten av en ny stor havbruksnæring langs kysten griper inn i tradisjonelle måter å livnære seg på, og skaper utfordringer for miljømessig og sosial bærekraft. Lokalsamfunn kan trekke lærdom fra hvordan norsk havbruksnæring har opptrådt i forhold til urfolkssamfunn i Canada, sier en gruppe forskere.
Havbruksnæringa har i løpet av førti år hatt en formidabel vekst, og har etablert seg som en ny industri av nasjonal betydning. Ambisjonene, både hos politisk ledelse og næring, om en fortsatt vekst er betydelig. Regjeringen forutsetter at videre vekst skal skje innenfor en bærekraftig ramme, et mål de fleste er enige om. Det innebærer behov for en helhetlig bærekraft hvor miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjoner må balanseres opp mot hverandre.
«I Norge er det imidlertid, både i offentlig politikk og innen havbruksrelatert forskning, etter vår mening en altfor ensidig vektlegging på miljømessig bærekraft, mens den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet overses.»
Det er fire forskere som skriver dette i en lengre artikkel (som du kan lese her): Camilla Brattland, og Einar Eythorsson, forskere ved NIKU, Nordområdeavdelingen i Tromsø. Dorothee Schreiber, forsker ved Rachel Carson Centre, München, Tyskland og Otto Andreassen, forsker ved Nofima i Tromsø.
De viser til at det har vært har vært en betydelig teknologisk og naturvitenskapelig forskningsinnsats havbruksnæringens miljømessig bærekraft. Både kunnskap og forvaltning relatert til miljøeffektene er også forbedret, men likevel ser det ut til at konfliktene ikke avtar, men snarere øker. De mener at det nå er nødvending å satse på mer samfunnsfaglig forskning om havbruksnæringen og sosial bærekraft.
Ser til Canada
Gruppa har sett til et av de landene der norsk oppdrettsnæring har møtt mest motstand, nemlig Canada, for få glimt av hva som kan vente norsk havbruksnæring i framtida. Særlig urfolksstammer i British Columbia har vært aktive i kritikken mot norsk havbruksindustri, noe norske miljøforkjempere og samiske kommentatorer selvsagt ikke har latt gå hus forbi.
«Gjennom media har det de siste årene blitt tegnet et bilde av oppdretterne som miljøverstinger uten respekt for påvirkningen industrien har på miljøet. Her blir både villaks og urfolk slått i hartkorn med hverandre, uten videre refleksjon over at havbruksindustrien ikke bare representerer utfordringer for miljøet, men også kan ha effekter på lokalsamfunns sosiale organisering. I Nord-Norge er politikere, elvefiskere, sjølaksefiskere og vanlige folk ofte bekymret for hvilken påvirkning lakseoppdrett har på villaksen. Samtidig representerer havbruk sårt tiltrengte arbeidsplasser for distriktssamfunn med en alarmerende grad av fraflytting. Skepsisen omkring økt satsing på havbruk, særlig i samiske kystkommuner der tradisjonelt fjordfiske og sjølaksefiske er viktige næringer og symbolsaker for mange, blir imidlertid ikke mindre med unyanserte nyhetsoppslag om sykdom og lus på oppdrettslaks i Canada og urfolks protester mot industrien,» mener forskerne.
Sosial bærekraft og framtida til norsk havbruksindustri i nord
I artikkelen konkluderer forskergruppa med at mulighetene lokalsamfunn i Nord-Norge har til å gå i direkte dialog med og forhandle om driften til lakseindustrien, sosiale ordninger og miljømessig kontroll er svært forskjellige fra mulighetene til canadiske urfolksgrupper.
«Villaksefisket i Norge har heller ikke så stor kommersiell betydning som det har på Stillehavskysten. Samtidig kan lokalsamfunn i Norge lære av erfaringene med prøving og feiling i forhold til avtaler og konflikter mellom canadiske urfolkssamfunn og norsk havbruksnæring. Som erfaringene derfra viser, er betydningen av at lokalsamfunnene har kunnskap om konsekvensene av havbruksnæringen og mulighet til innflytelse på vekstvilkårene klart viktig for å dempe konflikter, og bidra til en mer helhetlig bærekraft. Uten kunnskap og dialog har lokalsamfunnene liten mulighet for innflytelse på hverken miljøforhold eller sosiale konsekvenser.»