Etterspørselen etter mineraler i verdensmarkedet er sterkt økende, noe som medfører et behov for økende utvinning av mineraler i ulike deler av verden. I Norge er verdien av mineralressurser betydelig, og verdien anslås til mer enn 1500 milliarder NOK.
Gruvedrift setter avtrykk i naturen og det oppstår nesten uten unntak strid om temaet. I de siste årene har konflikten i Norge først og fremst dreid seg om framtidig deponering av avgangsmasser fra gruvevirksomhet i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjorden i Finnmark. Grovt forenklet: På den ene siden står gruveselskapene, som av ulike årsaker ønsker å deponere avfall i sjøen
De støttes ofte av kommuner, eller andre, som ser muligheter for nye arbeidsplasser. På den andre siden finner vi fiskerinæringa og miljøvernere. Også forskningsinstitusjonene har en sentral i diskusjonen omkring temaet og ulike fagmiljøer tilkjennegir ofte ulike meninger.
Her er et eksempel:
«Nærings- og fiskeridepartementet mener at reguleringsplanen er god nok til at det kan etableres gruvedrift med sjødeponi i Repparfjorden. Reguleringsplanen skal avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.»
(Regjeringen.no)
Havforskningsinstituttet fraråder å gi Nussir ASA utslippstillatelse i Repparfjorden i Kvalsund kommune i Finnmark siden dette vil bety en alvorlig forurensing av fjorden.
«Gruveselskapet Nussir ASA har søkt om å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år framover i Repparfjorden i Vest-Finnmark. Innholdet av tungmetaller i gruvegangen er så høyt at de vil være akutt giftige for mange marine organismer.»
(Natur og Ungdom)
«Jeg kan med hånda på hjertet si at Repparfjord kommer til å klare seg fint»
Øystein Rushfeldt, direktør Nussir ASA
Behov for mer kunnskap
En årsak til uenighet og debatt er at kunnskapen om langsiktige effekter av sjødeponi på marine økosystemer er begrenset. Det finnes relativt lite publiserte resultater fra undersøkelser og overvåking av eksisterende deponi i våre nordlige områder, men mye informasjon finnes publisert i form av rapporter. En gruppe forskere i et prosjekt med utspring fra Framsenteret har samlet og gått gjennom tilgjengelig informasjon knyttet til effekter av sjødeponi. Eksempler på effektene slikt avgang kan medføre på marine økosystemer, er giftighet, nedslamming, endring i sedimentpartikler og økt turbiditet (se forklaring i faktaboks) i vannet.
Eva Ramirez-Lodra. Foto: NIVA.
-De biologiske, sosiale og økonomiske problemstillingene rundt det å deponere avfall fra gruvevirksomhet i fjorden er komplekse og sjelden vurdert sammen. Det sier Eva Ramirez-Llodra. Marinbiologen arbeider som forsker i NIVA (Norsk institutt for vannforskning), og er førsteforfatter i en artikkel som konkluderer med dette utsagnet.
-Dette er ikke bare en «norsk» utfordring. Etter hvert som etterspørselen etter råvarer vokser, vil dette bli en internasjonal utfordring, spesielt ved etablering av undersjøiske gruver, sier Ramirez-Llodra.
Oversikt over norske gruver, enten nedlagt eller i drift, og hvilken forbindelse de har til norskekysten.
Ser på historikken
I arbeidet med artikkelen har den internasjonale forskergruppa sett på historikken for sju gruvevirksomheter i Norge der avgangsmasser enten har blitt eller skal bli deponert i fjordene. Overvåkning utført ved de eksisterende sjødeponiene har produsert kunnskap som er viktig å bygge på dersom nye deponi skal etableres.
Rapporten er et resultat av arbeidet i Framsenterets forskningssamarbeid «MIKON – Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord»
Tiltak
Forskerne sammenfatter i en nylig publisert fagartikkel tiltak som kan bidra til å møte utfordringene rundt sjødeponering, blant annet: Forskningsprogram som er uavhengige av industrien, læring av erfaringer fra deponi der avgangsmassene har hatt lav langsiktig påvirkning på økosystemet og bedre kommunikasjon mellom gruveindustrien og andre berørte interesser. Videre er internasjonalt samarbeid viktig for å standardisere studier av effekter av gruveavfall, slik at man kan sammenstille informasjon fra ulike institusjoner og land.
-For å få dette til kreves det engasjement fra alle parter; samfunnsvitere, politikere, næringa og myndighetene, sier Ramirez-Llodra.
Flere problemstilllinger
Forskergruppa understreker at det i tillegg er to sentrale problemstillinger som de ikke har sett på, men som er viktige i samfunnsdebatten.
Det ene er spørsmålet om sosial rettferdighet og den samfunnsmessige betydninga. Det andre er avveiningene mellom sjødeponi og landdeponi.
Referanse:
(Elsevier, Marine Pollution Bulletin) Ramirez-Llodra, Trannum, Evenset. Levin, Andersson, Finne, Hilario, Flem, Christensen, Schaanning, Vanreusel: Submarine and deep-sea mine tailing placements: A review of current practices, environmental issuses, natural analogs an konwlegde gaps in Norway an internationally.
Fakta:
Sju fjorder
I prosjektet har forskerne gått gjennom resultatene fra sju norske gruver der avsetning (slagg) har blitt lagret under havoverflata: Bøkfjorden, Stjernsundet, Repparfjorden, Ranfjorden, Førdefjorden, Frænafjorden og Jøssingfjorden. Rapporten er et resultat av arbeidet i Framsenterets forskningssamarbeid «MIKON – Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord»
Turbiditet
Måles i FTU = Formazin Turbidity Units og er et mål på vannets uklarhet. Verdiene refererer til standardoppløsninger med formazin. Høy turbiditet betyr at vannet er uklart selv om det ikke kan registreres med det blotte øye. Uklarheten eller blakkheten oppstår som et resultat av svevende partikler (kolloider) som vanskelig lar seg sedimentere. Hvis det behandlede vannet har for høyt jerninnhold vil det også registreres som høy turbiditet.