Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og medlem av China Council
Allikevel er det verdt å merke seg at det kinesiske lederskap har klare ambisjoner om at videre vekst skal være grønn. Den uttrykte visjonen er å utvikle en økologisk sivilisasjon, en kinesisk versjon av vårt bærekraftbegrep. Når Kina nå stadig trer sterkere inn på den internasjonale arenaen, vil det også gjelde på miljøsiden. Vi vil se flere og flere eksempler på nye løsninger hvor Kina viser vei på miljøområdet. Pilotprosjektet med klimakvotesystem i provinser og byer er et positivt forvarsel.
Det årlige møtet i China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED) ble holdt sist måned i Beijing. China Council består av ca. 50 personer, halvparten utenlandske eksperter, og ledes av den kinesiske visestatsministeren. Rådet rapporterer direkte til Kinas øverste myndighetsorgan, State Council, og er en unik plattform hvor internasjonale eksperter direkte gir anbefalinger til Kinas politiske ledelse på miljø- og utviklingsspørsmål. China Council har gjennom sin snart 25-årige eksistens hatt innflytelse på kinesisk miljøpolitikk, senest med innspill til Kinas neste femårsplan. Her er noen viktige utviklingstrekk og ambisjoner om grønn vekst som ble diskutert på årets møte i CCICED.
Kina er verdens nest største økonomi. Selv om veksten har avtatt til rundt 6,5 prosent, beskrevet som den nye normalen, stiger karbonutslippene. Kinas målsetning er at utslippstoppen skal nås innen 2030. Som følge av den svakere økonomiske veksten tror mange klimaeksperter, både kinesiske og internasjonale, at toppen kan komme tidligere. Fortsatt økning av karbonutslippene er dårlig nytt for klimaet, men de høye målene for utslippsreduksjoner fra verdens største utviklingsland er likevel gode og lovende nyheter.
Selv om bruttoutslippene fortsatt øker, er mange tiltak for å redusere utslipp av drivhusgasser og forurensning iverksatt. Dersom forbruk av energi, landområder, vann, karbon og forurensninger måles mot andel av BNP går utviklingen i rett retning. Eksempelvis ble energiintensiteten per produsert enhet mer enn halvert fra 2001 til 2013. Tilsvarende er karbonintensiteten målt mot BNP redusert og vannressursene forvaltes nå mer effektivt enn før. Dårlig luftkvalitet preger fortsatt storbyene i Kina, selv om økningen i luftforurensningen har avtatt. Disse tiltakene har bremset den negative utviklingen, men oppveies fortsatt av forbruksveksten. Enn så lenge.
Kina er i sterk utvikling. Landet er stort og befolkningen har behov for energi, vann og ressurser. Det er store forskjeller mellom utviklingsnivået i ulike regioner, mellom land og by og mellom tungindustri og jordbruk. Ulike sektorer, f. eks. transport, industri og byutvikling, må hver for seg gjøres grønnere samtidig som det må gjennomføres tverrgående tiltak slik som på investeringssiden, i lovgivningen, hos embetsverket og kontrollerende myndigheter.
Det er ingen enkel oppgave å kombinere vekst med grønn utvikling i et land som Kina. Dets særstilling fordrer egne løsninger i tillegg til de man kan dra lærdom av fra andre land. Utfordringene står i kø, men kinesiske myndigheter er beredt på å løse dem. I lys av dette var det to ord som gikk igjen på årets møte i China Council: implementering og innovasjon. For å oppnå en effektiv, grønn vekst er det avgjørende at de politiske målsetninger implementeres i hele samfunnsstrukturen. For å sikre at (økonomisk) vekst og grønn utvikling ikke blir konkurrerende motpoler, trengs innovasjon slik at grønne løsninger gir økonomiske konkurransefortrinn. Et besøk hos en verdensledende bedrift for miljøvennlig produksjon av LCD-skjermer, i et high-tech område av Beijing, styrket min tro på at resten av verden i framtiden vil importere mange innovative, grønne produkt fra Kina. Det samme kan skje innen grønn finans, alternativ energi og bruken av markedskreftene.
Norsk miljøforvaltning har sterke tradisjoner for å balansere vern og bruk. Det går tilbake til 1972 da Norge som det første landet i verden fikk et miljøverndepartement. Tjue år senere ledet Gro Harlem Brundtland utvalget som etablerte bærekraftig utvikling som prinsipp på miljøkonferansen i Rio de Janeiro. I de senere år har norske myndigheter utviklet en modell for helthetlig havforvaltning i Barentshavet som kan tjene som en modell i andre deler av verden. God forvaltning av verdenshavene vil bli viktigere framover, blant annet for å ivareta den globale matsikkerheten og for å ivareta ulike næringsinteresser i en verden med alvorlige klimaendringer og en sterkt økende befolkning. En bærekraftig utnyttelse av både levende ressurser og ikke-fornybare ressurser i verdenshavene vil stille store krav til innovasjon og teknologiutvikling. Norge har spisskompetanse på marine og maritime virksomheter samt på nordområdene som er relevant for China Council.
På årets møte i China Council understreket den kinesiske miljøvernministeren at rådet i hovedsak skal jobbe med miljø- og utviklingsspørsmål i Kina, men tok også til orde for at rådet i større grad bør styrke Kinas bidrag til internasjonale prosesser. Videre understreket ministeren betydningen av formidling internt i Kina. En fokusering av formidlingsarbeidet kan være knyttet til konkrete demonstrasjonsprosjekt som er profilerte, og som skaper eierskap og entusiasme hos befolkningen. Eksempler på internasjonale prosesser som ble diskutert var G20, FNs bærekraftmål og de internasjonale klimaforhandlingene. Dette er spennende utviklingstrekk som reflekterer Kinas sterke miljøambisjoner og ønske om grønn vekst på egne og det internasjonale samfunnets vegne. Kanskje ser vi denne profilen allerede under klimatoppmøtet i Paris?
Foto: forskning.no
Publisert første gang i Afteposten
Framsenterets kronikkserie