Giftige bosetninger

Snøspurv: Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt.

Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt

Snøspurven er verdens nordligste hekkende spurvefugl og den eneste spurven som trekker til Svalbards natur. I en ny studie er miljøgiftnivået for første gang studert hos disse små spurvefuglene som hvert år tilbringer sommerhalvåret på Svalbard – og som gjerne bygger reirene sine langs husvegger, i scootere og i fuglekasser.

Studien har undersøkt nivåer av PCB i egg hos snøspurv fra de menneskelige bosetningene Barentsburg og Pyramiden og sammenlignet med egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund, med fokus på lokal forurensing.Resultatene viser betydelig høyere nivåer av PCB i egg fra Barentsburg og Pyramiden enn i egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund. I tillegg viste PCB-målinger av jorda i de samme bosetningene at lokal forurensning tas opp av snøspurv. Forskningen understreker at miljøgifter er en alvorlig trussel mot økosystemet på Svalbard.

– Utfasing og fjerning av PCB-holdig utstyr og materiale må fortsette så lenge vi fortsatt finner spor av miljøgiften i dyrelivet og naturen, sier fugleforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

Miljøgifter

Miljøgiftforskningen på snøspurv ble igangsatt fordi det tidligere er funnet PCB-nivåer i jord, maling og vegetasjon i de russiske bosettingene, og det var ønskelig å undersøke hvorvidt det var en forskjell i miljøgiftkonsentrasjonen i snøspurvegg fra russiske bosettingene sammenlignet med snøspurvegg fra norske bosettinger.

– Siden snøspurven er en trekkende fugl må den fylle opp energireservene etter trekket. Det er dermed sannsynlig å anta at snøspurven overfører miljøgifter fra føden inntatt på Svalbard til eggene, sier Siv Kristoffersen.

Datasett

Siv Kristoffersen samlet inn og analyserte deler av datasettene i studie som en del av sin masteroppgave ved NTNU. I en ny rapport har hun sammenfattet forskningen av snøspurv og lokal forurensning sammen med forskere fra NILU, NTNU og Norsk Polarinstitutt.