Framsenteret har gitt uttelling

framsenteret6web_650x433.jpg

Storstilt åpning av Framsenteret 29. september 2010, blant annet med statsminister Jens Stoltenberg, og fire andre statsråder, på plass. I dag kan det fastslås at satsinga på nordområdeforskning med base i Tromsø har gitt resultater. Foto: Ingun A. Mæhlum/Framsenteret. Frontfoto: Fra et norsk/russisk forskningstokt i 2014 i forbindelse med sunken russisk atombåt i Barentshavet. Foto: Statens Strålevern

-Framsenteret er et stjerneeksempel på godt samarbeid – et landslag – som arbeider med viktige forskningsspørsmål koblet mot klima og miljø i nordområdene, sier leder for Framsenterets øverste organ – sentermøtet, Anne Husebekk.

21 institusjoner

Husebekk er til daglig rektor ved UiT Norges arktiske universitet, en av de 21 institusjonene senteret består av. Framsenteret driver med tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi.

Framsenteret mottar hvert år penger fra Klima og miljødepartementet som i all hovedsak fordeles videre til prosjekter underlagt de seks forskningsprogrammene som senteret driver. I tillegg har Framsenteret mottatt midler øremerket internasjonalt forskningssamarbeid fra Utenriksdepartementet.

Samarbeid gir mer penger

De siste fem årene er 170 millioner kroner gått til forskning på klima og miljø i nordområdene, og like viktig; en del av pengene har gått til å skaffe enda mer penger.

-Ja, når vi summerer har det blitt brukt 24 millioner kroner på å skrive og forberede nye søknader. Det har i sin tur gitt 208 millioner kroner, for hver krone som er investert har vi fått 8,50 tilbake. Det må vi kunne kalle for svært god uttelling og jeg mener dette er tegn på at nye gode faglige og tverrfaglige miljøer har vokst frem gjennom den felles forskningen i Framsenteret. Det sier forskningskoordinator ved Framsenteret, Jo Jorem Aarseth.

-Forskningsprosjektene er kostbare og det er med glede jeg merker meg at innsatsen fra Klima og miljødepartementet gir opphav til prosjekter som vinner i konkurranse om forskningsmidler fra andre kilder. Det betyr at forskningen har riktig fokus og svært god kvalitet, sier Anne Husebekk.

Stor, kan bli større

I dag utgjør forskningsmiljøet i Tromsø en av de største konsentrasjonene innen arktisk og subarktisk forskning i en internasjonal målestokk. Gjennom samarbeidet i Framsenteret har forskerne klart å hente inn midler som før gikk til miljøer andre steder.

-Vi ser at midlene vi bruker på videre søknadsskriving gir stor uttelling i Norges forskningsråd. Forskningsrådet har også bidratt betydelig til å styrke internasjonalt forskningssamarbeid i Framsenteret gjennom sine bevilgninger. I tillegg bidrar nok gjennomførte og egenfinansierte pilotprosjekter til å betydelig styrke søknader som sendes inn til forskningsrådet og andre eksterne finansieringskilder. Men de faglige miljøene i Framsenteret kan og må bli flinkere til å søke og oppnå større bevilgninger gjennom forskningsprogrammene i EU, sier Aarseth.

Jenny12_650x432.jpg

Seniorforsker Marianne Frantzen, Akvaplan-niva, på feltarbeid på Bjørnøya i august 2014. Miljøgifter, transportert til nordområdene, er et av de områdene Framsenteret har gjort seg bemerket de siste årene. Foto: Jenny Bytingsvik.

Eksempler på forskning i Framsenteret

I 2015 er pengene fordelt på i alt 76 prosjekter. Siden 2010 har Framsenteret vært involvert i 335 forskningsprosjekter. Her er to eksempler på hva forskerne gjør:

Klimaendringer på land starter i det små: Noen av de mest gjennomgripende virkninger av temperaturøkningen i Arktis og i nordområdene skjer ofte gjennom såkalte kaskadeeffekter i næringskjedene. Et eksempel: På vinteren virker et varmere klima gjennom endrede snø- og isforhold som igjen påvirker planteeteres tilgang til beiteplanter og påvirkningen på planteeterne sprer seg videre i økosystemet. Både på Svalbard og fastlandet gir mildværsperioder med regnvær islag som dekker vegetasjonen på bakken som i de neste ledd fører til sult og så knekk i bestandene av for eksempel reinsdyr og rype. Gjennom flere forskningsprosjekter finansiert av Framsenteret har forskerne publisert rapporter som viser konsekvenser av klimaendringene.

Cocktaileffekten av miljøgifter: Hver for seg er kanskje miljøgifter i produkter ikke farlige for miljø, mennesker eller dyr. Men i en cocktail, altså som samla opptak, kan for eksempel ingredienser i hud- og skjønnhetsprodukter være direkte giftig. Takket være langsiktig arbeid har forskere i Framsentersamarbeidet klart å vekke nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt langtransport av miljøgifter.

Informasjon om Framsenteret

Artikler om forskninga ved Framsenteret publisert på forskning.no