Foto: Regjeringen.no/fronfoto: Framsenteret.
Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt
Utenriksminister Børge Brende inviterte nylig FNs generalsekretær Ban Ki-moon til Svalbard. Motivasjonen for å takke ja var enkel, men viktig: Ved å få en personlig opplevelse av klimatilstanden i Arktis øker kraften i budskapet fra FNs øverste leder, ikke minst under klimatoppmøtet i høst.
Tiden er kostbar
Ved ankomsten til Svalbard møtte generalsekretæren de spreke ungdommene som gikk på ski til Nordpolen i vinter og som dukker opp i NRK Supers programserie «Oppdrag Nansen» på nyåret. Ungdommene har også besøkt forskningsskipet Lance da det lå innefrosset i isen. Der fikk de møte polarforskere fra mange land og gjøre egne målinger. Arven fra Fridtjof Nansen føres videre. Ungdommene framførte et sterkt klimabudskap til Ban Ki-moon. Tilstanden til den kloden de skal overta, avhenger av handlekraften til dagens ledere.
FNs klimapanel har vist oss at det er mulig å stabilisere temperaturen på +2C slik politikerne ble enige om under klimatoppmøtet i København i 2009. Men dette målet er kun oppnåelig hvis store utslippskutt settes inn fort. Tiden er i ferd med å renne ut. Seks nye år med samme rennefart som siden Københavnmøtet tåles ikke. Derfor har de norske ungdommene et viktig budskap på vegne av den oppvoksende slekt – det må skje noe raskt. Ellers blir omkostningene for høye. Man kan ane en Nansen som heier på ungdommene i bakgrunnen.
Utkantens nøkkelposisjon
I den tidlige julinatta på dekk om bord Lance kunne FNs generalsekretær skue utover et landskap hvor det skjer en klimatisk «atlantifisering». For noen år siden kom torsken hit, så kom makrellen og nytt av året er hyppige observasjoner av blåhval. Vanntemperaturen stiger, artene brer seg nordover og havisen legger seg ikke lengre. På land smelter isbreene stadig raskere. Knapt noe sted på kloden er klimaendringene så merkbare som på Svalbard.
Men det som skjer i nord, blir ikke der. Gjennom luft- og havstrømmer forplanter klimaendringene seg til andre himmelstrøk og påvirker havnivå, flom og tørke. I denne dårlige nyheten ligger allikevel en mulighet, regionens globale betydning kan bli et trumfkort. Ingen kan lengre ignorere endringene i Arktis. De er selv berørt av dem. Det var en viktig motivasjonsfaktor for de nye landene som ønsket observatørstatus i Arktisk Råd. Og her ligger en muligheter for de arktiske landene til å trekke på andre lands kompetanse.
Nye initiativ fra Arktisk Råd
Arktisk Råd utfører sammenstillinger av kunnskap på en rekke felt, særlig innen klima og miljø. Den mest kjente er klimarapporten Arctic Climate Impact Assessment fra 2004. Rådet styrker nå sin innsats mot sosiale og økonomiske utviklingstrekk i nord.
Forskning har vist at oppvarmingen i Arktis påvirker vær- og klima i Asia, Nord-Amerika og Europa. Allikevel er det fortsatt svært mye vi ikke vet om disse sammenhengene og behovet for en gjennomgang av kunnskapsstatus er stort. Et slikt faglig fokus vil forsterke samarbeidet mellom de arktiske landene og observatørlandene, en vinn-vinn situasjon på et område hvor ny kunnskap har enorm verdi: Hva blir de samfunnsmessige konsekvensene av klimaendringer i Arktis for Jordas mest befolkede områder?
Samarbeidet i Arktisk Råd har allerede ført til bindende avtaler på søk- og redning og oljeberedskap. I det store puslespillet som trengs for å løse verdens klimaproblem behøves avtaler av ulik art, også regionale. Her kan Arktisk Råd spille en rolle ved å utvikle bindende regionale avtaler knyttet til utslipp av metan og sot («black carbon»).
Arktisk som innovasjonslaboratorium
Nordområdenes særstilling som rent, rikt og samtidig mest påvirket av klimaendringer gjør området attraktivt for å utvikle nye, miljøvennlige løsninger. Løsninger som – under parolen «det som virker i Arktis, virker andre steder» – kan eksporteres til globale markeder. Eksempler kan være utvikling av grønn skipsteknologi med nye løsninger for drivstoff og skipsdesign. I Antarktis er det innført et forbud mot tungolje som drivstoff, kanskje kan LNG innføres i deler av Arktis?
Et varmere klima fører til økt biomasseproduksjon i nordlige farvann. Det skjer samtidig som verdens befolkning trenger mer proteinrik mat. Den blå åkeren i nord bør utvikles effektivt, men bærekraftig. Norge har de beste forutsetningene til å møte morgendagens høsting fra havet slik som utvikling av lukkede sjøanlegg med bedre kontroll av miljøeffekter for smoltproduksjon; resirkuleringsteknologi for landanlegg; bruk av restråstoffer fra fiskeri og havbruk til framstilling av mat, fôr og medisiner; bioprospektering; nye produksjonsformer basert på nano- og bioteknologi; utnyttelse av tang, alger og andre arter; utnyttelse av nye arter som migrerer inn i våre farvann. Lykkes vi kan vi slå to fluer i en smekk: nasjonal verdiskapning med et grønt globalt fotavtrykk.
Det fjerntliggende Arktis har blitt problemeier for globale utslipp av drivhusgasser. Det gode internasjonale samarbeidet i Arktis kan allikevel utnyttes som global problemløser. Stemmene fra Svalbard bør lyttes til i Paris.