Forskerne Eeva Soininen og Siw Killengren har utviklet en fotoboks som skal hjelpe dem å avdekke smågnagernes hemmelige liv. Foto: Knut-Sverre Horn/NRK. Frontfoto (klikk på bildet for større format): Røyskatt inne i fototunellen. Foto: COAT/UiT
Av Tonje Engevik Eriksen, UiT Norges arktiske universitet
Snø dekker store deler av den nordlige halvkule en betydelig del av året. Selv om det er usynlig for oss mennesker, kryr det av liv under det hvite og isolerende teppet. Små, pelskledde gnagere piler omkring i gangene sine. De er på jakt etter neste måltid, på søken etter romantikk, eller kanskje forsøker de å unngå å selv bli middagsmat. Enn så lenge vet vi lite om livet deres under snøen. Men når man er interessert i å finne ut mer og det finnes få måter å avdekke det på, er det kun en ting å gjøre: å lage sin egen prototype! Det er det forskere ved UiT Norges arktiske universitet har gjort. Resultatet er nå publisert.
Snøbarriere
Vinter og snøforhold spiller en viktig rolle for ulike økologiske prosesser. Til nå har forskningen krevd at man må grave seg ned gjennom snødekket for å finne svar, noe som endrer betingelsene for livet under snøen betraktelig. For å unngå slike invaderende metoder har man måttet sette sin lit til data man har registrert før og etter den snødekkede sesongen, uten noen som helst informasjon om variasjonene i løpet av vinteren. Paradoksalt nok utgjør vinteren størstedelen av året for dyrene som bor i Arktis. Snøen har derfor ligget som en barriere mellom de kunnskapshungrige forskerne og de tallrike smågnagerne, til tross for at de lever bare noen spadetak unna.
Utvikling av prototype
Smågnagerne er av de viktigste modellorganismene for utvikling av teorier og modeller innen populasjonsøkologi. De er dessuten nøkkelarter i næringsnett på den nordlige landejorda. Likevel har få studier forsøkt å anslå mengde smågnagere under snøen, og enda færre med suksess. Forskere ved Institutt for arktisk og marin biologi har nå utviklet en prototype på en fotoboks som kan gi dem informasjon om livet til smågnagerne, også i vinterhalvåret. Den automatiske målingsmetoden gjør at de slipper å bryte snølaget.
Lemen inne i fototunellen. Foto: COAT/UiT
Informasjon om spissmus, fjellmarkmus og røyskatt
Fotoboksene fungerer som en snøfri tunell og har et kamera festet til taket. De har blitt testet ut på Håkøya, som er snøkledt halve året. Her har de gitt forskerne informasjon om tilstedeværelse og aktivitet av både spissmus, fjellmarkmus og røyskatt. Om bakken er kledt med snø eller ikke, og temperaturen smågnagerne opplever under snøteppet, er informasjon som også er registrert. Fotoboksene gir ikke bare forskerne deres nødvendige data, de gir samtidig smågnagerne mulighet til å leve i fred og ro fra ivrige spadetak når vinteren har pakket dundynen rundt dem.
Referanse:
Prosjektet er finansiert av Framsenteret gjennom prosjektet COAT (Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra)