Forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt, Nalân Koç, er fornøyd med forskningsrådets evaluering. Foto: Ole Magnus Rapp, Aftenposten.
Forskningsrådets evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag har resultert i en grundig beskrivelse av styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene og en rekke konkrete anbefalinger for å styrke vitenskapelig kvalitet i forskning innenfor biologi, medisin, helse og psykologi i Norge. Flere institusjoner som er medlemmer av Framsenteret kommer godt ut av det.
– En bekreftelse på at det foregår mye bra, viktig og spennende forskning her, sier Forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt, Nalân Koç.
– Evalueringen viser at vi har en sterk kompetansegruppe innenfor ulike fag på Framsenteret. Vi har mye samarbeid mellom de ulike institusjonene i dag, men evalueringen inspirerer til ytterligere samarbeid på tvers av institusjonene, Nalân Koç.
Fornøyde ved UiT
Også geofag er satt under lupen, og ved Universitetet i Tromsø uttrykkes det glede.
Evalueringen av norske geofag er basert på en gjennomgang av alle forskningsresultater fra 2005 til 2009, i tillegg til egenrapportering fra forskningsmiljøene. Undersøkelsen er bestilt av Norges Forskningsråd og den ferske rapporten kan lastes ned her.
Universitetet i Tromsø og Institutt for geologi (IG) er en av 20 institusjoner i landet som blir evaluert, og mottar i rapporten generelt skryt for sitt fagmiljø.
– Vi høster mange fine ord og er totalt sett veldig fornøyd med evalueringen. Vi kommer godt ut av det, selv om vi har noen utfordringer på enkelte områder, sier Morten Hald, dekan på Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Fire av fem poeng
Utvalget har sett på tre forskningsgrupper på Universitetet i Tromsø; arktisk marin geologi og geofysikk (AMGG), bergrunnsgeologi og Coastal and Terrestrial Geosciences. Sistnevnte ble ikke vurdert av utvalget, fordi gruppen er inne i en omstruktureringsfase. Rapporten bruker en graderingsskala fra en til fem i sine evalueringer av institusjoner, der toppkarakteren er fem. AMGG er gruppen som får mest positiv omtale, og oppnår hele fire av fem poeng. I rapporten står det blant annet at gruppen tar for seg store forskningsspørsmål av internasjonal interesse og burde ansees som et flaggskip for universitetet.
– Det har vært systematisk arbeid for å bygge opp denne forskningsgruppen siden oppstarten og vi er svært glade for å se at det gir resultater, sier Hald.
Varierende for Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt og forskningen innenfor biologi og toksikologifagene (miljøgift) kommer svært godt ut i biofagevalueringen fra Forskningsrådet. Dette gleder forskere ved instituttet.
– Evalueringen er en fjær i hatten for biofagforskningen som utføres ved Norsk Polarinstitutt og den viser at instituttet vårt gjør et meget godt arbeid på områdene biodiversitet og økotoksikologi. Evalueringen gir anbefalinger for forskningen i årene som kommer og vil kunne brukes i vår forskningsplanlegging samt i utviklingen av nye søknader. Evalueringen viser også at den satsing og prioritering som ble gjort ved instituttet etter den forrige biofagevalueringen i 2000 var riktig og at vi kommet langt i den biologiske forskningen, sier seniorforsker og leder av miljøgiftprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, Geir Wing Gabrielsen.
Imidlertid kommer to andre av fagmiljøene ved Polarinstituttet dårligere ut i en stor, internasjonal evaluering av norske forskningsmiljøer innenfor geofag. I rapporten vises det særlig til at forskerne publiserer lite, og at resultatene i liten grad brukes av andre forskere.
– Vi tar kritikken til etterretning, sier kommunikasjonsdirektør Gunn Sissel Jaklin i Polarinstituttet til forskning.no. Jaklin sier at instituttet var i en omorganiseringsfase da evalueringen ble gjennomført, ikke minst med opprettelsen av ICE – det nye senteret for forskning på is, klima og økosystemer.
ICE ble åpnet i 2009 og har hatt en årlig bevilgning over statsbudsjettet som i 2011 var på 24 millioner kroner. Fra 2008 til 2011 har staben økt med 25 personer, og de fleste av disse er forskere.
Evalueringen ble gjennomført i 2010 og første del av 2011, basert på forskningen i perioden fram til 2009.
Bra for NILU
Blant de evaluerte forskningsinstituttene utmerker seg NILU som et av de beste forskningsmiljøene. NILUs forskningsgruppe på atmosfærisk transport oppnår høyeste skår i den internasjonale evaluringen av geofag.
Kari Nygaard, administrerende direktør ved NILU, er svært fornøyd med evalueringsresultatene og er stolt over å ha en så eminent forskningsgruppe på instituttet.
– Det er viktig for oss at vår forskning evalueres som svært relevant, ikke bare for den norske, men også for den internasjonale forskningsagendaen, sier Nygaard.
Fornøyd i NINA
Vurderingene av NINAs fire avdelinger spenner fra god til fremragende. En av styrkene som trekkes frem er nettopp samarbeidet mellom natur- og samfunnsforskere. I tillegg vektlegges effektivitet og en tydelig entusiasme og kreativitet blant NINAs ansatte.
– Vi i NINA er glade, og ikke minst stolte, over Forskningsrådets vurdering av NINA i Biofagevalueringa 2011, sier administrerende direktør Norunn S. Myklebust. Høg vitenskapelig kvalitet og integritet på er et overordna mål for oss, evalueringa viser at vi gjør svært mye riktig. Tilbakemeldingene inspirerer oss til å fortsette det gode arbeidet.
Godt skussmål for NGU
Norges forskningråd har evaluert geofagene ved universiteter og andre forskningsmiljøer i Norge. Sett under ett får den geofaglige forskningen i Norge gode skussmål. NGU blir omtalt som en god forskningsinstitusjon, som er verdensledende innen fagfeltet geodynamikk.
-Vi opplever dette som veldig positivt, ikke bare for NGU, men for hele det norske geofagmiljøet, sier Øystein Nordgulen. Han er direktør for geofaglig avdeling, og som sådan sjef for de evaluerte NGU-miljøene.
-Jevnt over får NGU gode tilbakemeldinger. Det er dessuten flott at geodynamikkforskningen omtales som internasjonalt ledende, sier Nordgulen.
Bredde
Et viktig mål med evalueringen har vært å se fagområdene i hele bredden, på tvers av institusjonsgrensene. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene har deltatt i evalueringen.
Nærmere 400 forskningsgrupper er blitt evaluert og ca 4400 forskere har sendt in sin CV til evalueringskomiteen. Formålet med evalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av styrker og svakheter ved forskningen innenfor biologi, medisin og helsefag, inklusive psykologi i et internasjonalt perspektiv.